Heidi R�nning -

10 dager i Kambodsja

25.jan.2012 kl.05:35 i Blogg 0 kommentarer

Advarer om tullete og un�dvendige skrivefeil i det kommende innlegget. Jeg m� gj�re meg til neste klasse og har ikke tid til � g� over det. H�per det er mulig � forst� meg!

Menneskekroppen tilvenner seg nye omgivelser fortere enn jeg ville trodd. Den samme sykkelturen som den f�rste dagen gjorde meg fysisk uvel er n� bare kjedelig. Jeg bryr meg ikke lenger om svetten som fosser ned ryggen min store deler av dagen. Ei heller firfislene som sitter over sengen min p� lik linje med tropenettene som til � begynne med gjorde at jeg ikke fikk sove. Myggestikkene er ikke p� langtn�r hva de var til � begynne med. Spisepinnene kommer seg, det samme enkle ord som "takk" og "g�r det bra" p� khmer. Kaldtvann i dusjen kommer jeg derimot aldri til � vende meg til og selvom maten er kjempegod s� er ikke magen min veldig glad i den.

Jeg har endelig sett Ankor Wat. Det jeg trodde var et par templer p� et lite omr�det var en dagstur med tuk tuk som fremkomstmiddel og selve templene var enorme. Det finnes ingen tvil om hvorfor disse er en av verdens underverker. De massive steinbygningene med uendelige mengder uthugginger og tr�r i alle st�rrelser og former som vokser opp� det hele. Det gjorde ingenting at det var aper det heller.

Jeg har sett solnedgangen p� Tonle Sap Lake fra taket p� en turistb�t. Noen badet i det brune vannet men ikke jeg. Over alt i vannet fl�t sm� barn i noe som s� ut til � v�re en f�rik�l-kjele med en "�re" til. Der har de diverse brus o.l som de gjerne vil selge til turistene, men det er veldig viktig � aldri kj�pe s� mye som et postkort av disse. De bruker alle den samme regla; I go to school in morning/evning (kommer an p� hvilke tildspunkt du m�ter de), I have to earn money to pay for school. Dette er selvf�lgelig ikke sant. Det kan v�re foreldre eller andre voksne som sender barna ut p� gaten for � tjene penger. N�r f�r beholde alt de tjener over 10usd, andre blir sendt ut av alkoholiserte foreldre mens noen barn blir leid, l�nt bort eller solgt for � tigge penger. Det satt en mor p� en b�t p� Tonle Sap Lake. Med henne var s�nnen p� kanskje 5-10 �r (vanskelig � gjette alder her) med en slange rundt halsen og hvis noen tok bilde ville hun ha penger. Hun hadde ogs� en baby p� fanget som hun hadde barbert flekker av hodet p� og hver gang han sovnet eller l� rolig slo hun babyen s� han skulle gr�te og se mer stakkarslig ut. Noen damer skaffer seg babyer til tigging, og om den skulle d� av sult s� skaffer hun seg en ny. P� "pub street", hvor turister spiser og fester, er disse sm� barna � se hele natten og mange av turistene behandler disse veldig respektl�st.

Hver dag lever vi sammen, 16 mennesker fra rundt om i verden, og det har jeg trivdes veldig godt med s� langt. Hver onsdag spiser vi khmer middag her p� Thida's house men ellers reiser vi stort sett ut sammen for middag. Vi vet om de billigste resturantene og reiser som regel dit, dessverre er det disse stedene som ogs� har f� engelsktalende. Det blir alltid noe galt med bestillingene. Neste l�rdag skal vi til den flytende landsbyen, noe jeg gleder meg veldig til og ellers vil vi komme til � oppholde oss en del i bassenget p� fridager som det.

Jeg har hatt min f�rste arbeidsdag i dag. Elevene er virkelig skj�nne. Jeg pr�vde � sette frem pultene og stole ettersom elevene mine var 10-11 �r, men de var veldig bestemt p� � f� gj�re det for meg. De kaller meg "teacher" og den st�rste klassen min har 7 elever, der er den eldste 19 �r. I en annen klasse har jeg bare 2 elever. Disse timene tror jeg at jeg kommer til � trives med bare jeg kommer inn i det, men klassen med de d�ve og blinde barna blandet(!!!) kommer til � bli en veldig hard n�tt. Jeg gruer meg til � komme tilbake dit og synes s� fryktelig synd p� elevene som bare sitter der mens jeg kl�r meg i hodet. Det er s� vanskelig � kommunisere... Allikevel er elevene s� s�te og flinke s� jeg h�per virkelig at dette g�r seg til s� de kan l�re og f� noe ut av timene.

Ellers kan jeg nevne at jeg har en halvtime p� sykkel til/fra jobb og jeg m� frem og tilbake tre ganger i l�pet av en vanlig dag. Det er 3 timer p� sykkel daglig i over 30 grader, men det er s� flatt og n� som jeg har vendt meg til trafikken s� tror jeg den biten kommer til � g� greit.

�

To dager unnagjort

19.jan.2012 kl.16:13 i Blogg 0 kommentarer

Det er to dager siden jeg skrev dette, men jeg har ikke f�tt postet det.

�

Det har g�tt et par dager uten om at noe alt for spennende har hendt. Jeg har syklet rundt og pr�vd � gj�re meg litt kjent i Siem Reap og spilt kort. Masse kort. Jeg har pr�vd cambodian food, som jeg antar m� v�re kambodsjansk mat p� norsk, selvom det h�rtes veldig rart ut.

� sykle er her helt skrekkelig. Ikke bare fordi jeg ikke har syklet p� 10 �r, men ogs� fordi gatene er fulle av motorsykler, mopeder og sykler, samt g�ende og biler som det egentlig ikke er plass til. Kommer du til er kryss finnes det ingen overgangsfelt eller vikepliktregler, det eneste du m� ha i hodet er � ikke stoppe, for gj�r du det kommer du aldri over. I g�r gikk det veldig d�rlig, men vi har hatt noen turer til n� og jeg begynner � kunne teknikken. Du tror du har en trygg plass langs siden av veien, men tuk-tuker,� mopeder, lastebiler og biler st�r parkert overalt og noen ganger ligger det poser med s�ppel til langt ute i veien. En plass i n�rheten brenner de s�ppel p� fortauet...

Jeg orker ikke tenke p� hvordan bilistene har det her, men det er heldigvis ikke s� mange av dem. Til tross for mangelen p� trafikkregler s� kj�rer alle pent og rolig. De fleste motoriserte kj�ret�y har ikke s� mye st�rre fart enn oss syklister og ingen blir irritert om du sykler aldri s� sakte. De holder seg bak deg til de har muligheten til � kj�re forbi. Det blir begynner � bli m�rkt i 5-6 tiden og innen ni er det ikke lenger mulig � se noe. Det er en utfordring � sykle p� veldig hullete og humpete veier i m�rket, men ogs� dette viser seg � v�re en treningssak.

Det er enda en dag i morgen uten noe spesielt p� agendaen f�r torsdag og guidingen rundt om i Kambodsja starter. Og da skal selvf�lgelig kameraet v�re med!

Thida's house

16.jan.2012 kl.08:41 i Blogg 5 kommentarer

F�rste dag i dag. Dagen startet med regn og torden (f�r jeg var ute av rommet) og fortsetter med 30 grader og sol. Jeg kan leve med en vinter som dette. N� ligger jeg i hengek�ya og vugger. Ingenting annet enn � vugge i sola. 2 deltakere kommer i kveld, 3 til i morgen (tror jeg), 4 av oss er allerede her og resten p� onsdag. Og hvis jeg har fortst�tt opplegget s� skal vi bes�ke Angkor Wat p� torsdag.

Twenty hour flight

16.jan.2012 kl.02:38 i Blogg 0 kommentarer

Etter omlag 20 timer i luften har jeg ankommet Thida'a house (her hvor jeg skal bo). Mellomlandinger gikk over all forventning, s� jeg kan ikke skj�nner hva jeg har gruet meg til i flere m�neder. P� heathrow ville de ikke slippe meg flyet til Seoul, ettersom jeg ikke hadde visum. Visumet skulle jeg igjen f� utstedt p� flyplassen i Kambodsja, men jeg er s� s�t s� det var ikke noe problem.

Flyet til Korea var enormt, med med flotte damer som stod p� rekke og rad og sa "hi, how are you" med sm�rblide ansikter. I setet l� det �retelefoner, t�fler, tannb�rste, tannkrem, pledd og en flaske vann. Damene var travelt opptatt med � levere ut pean�tter, juice og v�rservietter f�r lyset ble skrudd av og ingen lenger var � se. Jeg hadde allerede sovet p� flyet til London og hadde ikke d�gnrytmen p� plass. Da jeg endelig fikk spurt en av flyvertinnene om vann, nikket hun til meg men kom aldri igjen.

Jeg sovnet etterhvert og v�knet til frokost. B�de til middag og frokost valgte jeg varianten jeg ikke hadde h�rt om. Det var biff eller "mixed rice" til middag og omelett eller "noe annet" til frokost. Jeg vet ikke om det er flymaten eller om det er slik det skal v�re i Korea, men alt smakte fisk, selv om det ikke var fisk. Jeg fikk enn vannaktig risgr�s med fiskesmak med en slags suppe til. Suppen var vann med sj�gress eller lignende. Sylteagurk med fiskesmak i en egen boks. Til frokost fikk jeg noe som kunne minne om vannkastansjer med fiskesmak. P� flyet til Siem Reap, Kambodsja valgte jeg forresten kyllingen. Det var godt. Men ved siden av dette fikk jeg en slags pudding med sterk soyasaus. Jeg setter sjeldent igjen mat p� tallerkenen, men dette var noe mer spesielt enn hva jeg er vandt til.

Det var rart � v�kne, spise frokost og g� ut av flyet for s� � skru klokken 8 timer frem- plutselig befant jeg meg n�rmere kveldstid og i det flyet lettet fra flyplassen i Seoul var det allerde begynt bli m�rkt. Det var en 5,5 timers flytur f�r jeg var fremme i Siem Reap. Det var med andre ord n�rmere midnatt. Men her var det igjen bare � skru klokken to timer tilbake og dermed var 21:17 da jeg landet.

Da jeg kom ut av flyd�ren slo det mot meg en vegg av varme og fuktig luft. Jeg hadde p� forh�nd blitt informert om at det var vinter i Kambodsja og at januar var det kaldeste m�neden. "Kaldt" som i 28 grader. Jeg fikk visum p� flyplassen, alle smilte og tullet med hverandre og det gjorde meg i godt hum�r selv. Ikke desto mindre moro var det n�r jeg s� transporten min videre. Jeg, med en 22kg koffert, 9kg sekk og pose fra taxfree'en humpet bakp� en tuk tuk og fartet av sted til Thida's house. Dette er motorsykler med hengere. Her hang det julepynt og julelys alle steder. Det hang igjen etter jul, ble jeg fortalt. Men s� hadde det v�rt nytt�r, og om 1 uke var det kinesisk nytt�r og derfor kunne de ikke ta ned pynten riktig enn�. En plass stod en hvit campingstok i innkj�rselen med et blinkende, r�dt julelys i setet.

Det var tjukt med turister i noen av gatene og det minnet meg veldig om det jeg kaller "syden". Hunder og katter over alt samt lokale som enten jobber i bodene sine eller sitter over en parkert scooter. Fremme ved huset satt flere og ventet p� meg, jeg ble vist rundt og fikk tildelt seng. Det var veldig hyggelig, men det tar nok litt til � komme inn i rutinene. De fortalte at de nylig hadde tatt en slange p� soverommet mitt og at de stadig vekk var � finne i hagen. Det kravler firfisler og gekkoer overalt samt en hel del mygg. Vanesak, er det ikke?

N� skal jeg spise frokost som de lager til meg p� kj�kkenet. Jeg har bestilt fruktsalat. Jeg har dessuten dusjet i iskaldt vann, for det er kun kaldt vann.

Orker ikke � lese korrektur, dette gikk litt fort for seg! H�per jeg f�r noen bilder av stedet i l�pet av dagen.

Kambodsja

10.jan.2012 kl.02:23 i Blogg 0 kommentarer

Det h�res nok enkelt ut, slippe alt man har i hendene, pakke sakene og reise til Kambodsja som frivillig arbeider. Det syntes i alle fall jeg.

Det skulle vise seg � v�re b�de en tidkrevende og lang prosess, men n�r jeg begynner � se lyset i enden av denne tunnelen s� var det verdt strevet. Det stilles sp�rsm�l til hva i all verden jeg skal gj�re n�r jeg kommer tilbake til Norge og ikke eier hverken et hjem eller noen form for motorisert kj�ret�y... Jeg lurer derfor p� hvor vanlig det er blitt at studenter har hus og hjem som krever tusenvis av kroner i m�neden. Jeg antar at situasjonen min blir forholdsvis normal. Ingen grunn til bekymring.

S� jeg forlater kontinentet l�rdag 14 januar og lander (forh�pentligvis) trygt i Siem Reap, Kambodsja dagen etter. Her skal jeg jobbe for Krousar Thmey som har fire sentere i Siem Reap (hvor jeg skal bo). Jeg skal fungere som engelskl�rer i et 12 ukers program og bo sammen med andre frivillige arbeidere under oppholdet.

I den forbindelse vil jeg bruke bloggen til � formidle bilder, opplevelser og generelt saker jeg �nsker � f� p� papiret. I dag er det 5 dager igjen til avreise og det betyr at jeg innen f� dager b�r ha klart � pakke til 3,5 m�neders opphold i �n og samme koffert.

Jeg gleder meg. Og jeg gruer meg. Mest gleder jeg meg, selvsagt, men f�rst og fremst skal jeg overleve flyturen. Jeg finnes ikke redd for � fly, men jeg er livredd flyplasser. I hvertfall n�r jeg ikke har mamma og gjemme meg bak. Jeg har aldri reist alene, og l�pet av 21 timer skal jeg mellomlande i England og Korea. Om dette g�r som planlagt og jeg ikke blir gjenv�rende p� en av plassene under prosessen, s� er det disse en vil komme til � savne veldig. Venner, familie og en kj�reste som jeg gjerne ser oftere en hver tredje m�ned. Men det er godt � kunne glede seg til � komme hjem samtidig som en gleder seg over turen.

Til slutt ville ha frem et poeng. Veldig mange lager rare og mindre flatterende uttrykk n�r jeg forteller om reisen min. Det kan virke som om de tror jeg pr�ver � fremst� som en helgen. Som om jeg tror jeg skal redde verden. Ikke f� ganger har sp�rsm�let "�ssen kom du p� detta?" blitt stilt. Og en hel del "Hvorfor??". For meg er sp�rsm�let "hvorfor ikke?" og jeg klarer ikke � forst� at tanken kan v�re s� fjern. Dette blir en opplevelse jeg antagelig vil huske i lange tider og jeg tviler sterkt p� at jeg vil angre.

Dessuten kan jeg minne om at jeg er hjemme 1 mai. Med andre ord skal jeg elegant hoppe over de tre m�nedene jeg misliker mest med dette landet. Resten av januar, februar og mars. April er OK, men det f�r s� v�re.

Bare noen dager med sn�v�r og kulde igjen!

Konklusjon

23.sep.2011 kl.09:51 i Blogg 1 kommenter

Det er rart � tenke p� hvordan 1 blir til 2 og 2 blir til flere, n�r de fleste blir redusert bare av tanken p� det. Vi undrer natt og dag, land og strand, fri og frank, men vinden snur og gresset blir allikevel ikke gr�nnere enn kunstgress. Hvordan takle stresset? Rygg inn i fremtiden og elsk alle p� din vei!

Og hvorfor undre i evigheter n�r alle vet at egget kom f�r omeletten og h�na ble kj�nnsmoden lenge f�r den tid. Problemene baller seg p� for ingen t�r � innse at l�sningen er � spikre synderen fast etter �rene til n�rmeste garasjeport.

Veien er ikke lenger enn det siste du gj�r f�r du legger deg om kvelden og det viktigste er ikke � vinne, men � spise sunt.

Eddy Wata and I

07.jun.2011 kl.00:09 i Blogg 2 kommentarer

Jeg var p� konsert en helg. Ikke langt unna her, heller ikke det st�rste arrangementet, men en konsert er en konsert. H�rt om Eddy Wata? Helt sikkert ikke. Alle jeg sp�r ser mer sp�rrende tilbake. Deretter begynner jeg � nynne litt, s� synger jeg "I like the way, the way you you shake your ass around me...". Lage rytmiske bevegelser med hodet. Og akkurat da jeg gj�r meg klar for � ta imot "��, den ja" s� ser de enda mer sp�rrende ut. N�r sant skal sies s� gj�r dette meg fryktelig flau. St� slik � synge uten hensikt. "I like the way, the way you shake your ass around me..."

Nok om det, jeg babler. Det gj�r jeg alltid!

Vi startet med jentevorspeil, og hvorfor en ikke bare holder dette g�ende utover kvelden forst�r jeg ikke, for stort sett slutter moroa ved vorspeilets ende. Ankom utestedet tidligere enn vi vanligvis ville gjort, for det var jo tross alt konsert. Vi hadde VIP-omr�det. Du verden, vi m�tte v�re blod-fan. Det var bursdag og bursdager trenger VIP-omr�der. Men det varte. Og det rakk. Og det varte. Og det rakk. Etter uvisst antall turer hos en fryktelig ufyselig bartender og flere fors�k p� � rykke rockefoten i en klynge av hoppende atten�ringer, kom Eddy Wata. Han derre "I like the way, the way you shake your ass around me", vet du? Det var heldigvis etter jeg hadde bestilt en mokai og f�tt gigantversjonen. "Hvor mange glass" spurte jenta. "Ett" sa jeg, og dermed kom hun med en mokai-flaske s� stor som et brannslukningsapparat. Og der var han begynt alts�. Kampen om � komme seg forran alle menneskene med denne enorme flaska p� slep var selvsagt tung, men slettes ikke umulig.

S� jeg kom meg fremmerst. "Heeei, kuuult, Eddy Wata!!". Jeg m�tte jo liksom f� tatt p� mannen. Han var jo kjendis. Ogs� har han jo den derre "I like the way, the way you shake your ass around me". Og endelig!! Endelig ber�rte pekefingeren min h�nden hans. Jeg husker jeg tenkte "gjett om jeg skal fortelle dette til folk p� mandag!!". S� ble det en liten ber�ring til. S� �n til. Og f�r jeg visste ordet av det var hendene v�re foldet som et barns under aftenb�nn. En kan tenke seg at jeg N� hadde noe � fortelle videre. Jeg kom til � bli midtpunktet hvorenn jeg gikk.

MEN s� kjente jeg neglene. De lange, tykke, ustelte neglene. Og like etterp� viste det seg at det slettes ikke var jenta ved siden av meg som oste av hestesvette, det var Eddy Wata. Han som har den derre "I like the way...", samme det. Men allikevel!! Allikevel m�tte jeg kaste meg over gjerdet og bli med p� avslutningssangen. Gjett hvilke sang det var da? For tredje eller fjerde eller syvelde gang den kvelden? Ja, den ja! Danse. Det var lurt, ettersom jeg hverken eier takt eller rytme. Ekstra bra ettersom h�lene mine var h�ye og ustabile mens gulvet var i flere plan. Det slo meg da jeg stod der oppe. "Var dette s� lurt da? N� m� jeg danse. Og han lukter".

Det gikk bra. Ingen grunn til bekymring. Jeg gjemte meg bak ei som var hakket mer frimodig enn meg selv. Tror jeg hadde en liten solo der p� scenen, men det velger jeg � glemme. F�r vi gikk av skulle vi f� klem, og det gjorde slettes ingenting at all svetten l� igjen p� jenta som fikk klem f�r meg. Hun frimodige. Hun likte det sikkert.

S� det var s�nn det gikk til den kvelden jeg danset med Eddy Wata til "I like the way, the way you shake your ass around me" osv.

�

Video fra We love the 90's tour

02.apr.2011 kl.22:39 i Blogg 1 kommenter

Filmet med iPhone fra E-type og Angels crying. Til tross for tilsammen 2-3 timer i inngangsk�, garderobek�, bongk� og bark� hadde vi det kjempeg�y i g�r.

Nostalgi og smykkeopprydning

12.mar.2011 kl.00:30 i Blogg 2 kommentarer

Omringet av smykkerot og nostalgi.

Jeg hadde skrevet et langt innlegg, det forsvant.

Jeg ble sinna, n� legger jeg kun ut bildene!

�

Etterlengtet sminkekostl�sning.

Jeg m� fortsatt ha fire b�rster i samme rom, men om jeg skal f� flere mapper s� m� jeg ha egen pakkedisk n�r jeg skal sminke meg om morgenen.

Henger opp tunge smykker p� d�rknotter.

Pr�ver � gj�re ting praktisk OG pent... Det er ikke lett!

Nostalgi

Kent har tatt bilde fra kj�kkenvinduet. Det er pent, men det m� gjerne bli v�r n�.

Psittacidae

08.mar.2011 kl.14:37 i Blogg 0 kommentarer

Ny venn!

Hei kompis!

Jeg stemte FRP

04.mar.2011 kl.13:06 i Blogg 2 kommentarer

Ved forrige stortingsvalg stemte jeg FRP. For f�rste og mest sannsynlig siste gang. Til � starte med var jeg Carl I. Hagen fan, han var et sinna men s�tt lite ekorn som stadig vekk underholdt folket med uttalelser mange tenkte men ikke turte � si h�yt. Deretter beundret jeg Siv Jensen; s� selvsikker, trygg og t�ff samtidig som hun bare var en blondine p� talerstolen. Det er allerede tydelig at jeg slettes ikke er politisk engasjert, men jeg har allikevel stemmerett og ser etter mine egne sm� tegn p� veien. Jeg likte FRPs holdninger til enkeltindividet, for dette landet har en tendens til � alltid finne en annen skyldebukk enn den faktisk skyldige. Og finnes der ingen skyldebukk s� skal vi nok finne en av den grunn. Jeg likte ikke tanken p� at fengslene skulle v�re et fristed for innvandrende kriminelle, s� v�re egne drittsekker (disse har vi nok av) m� vente �r og dag for en plass i sella. Men vit at jeg ikke tror at "en innvandrer" er synonymt for "en kriminell" av den grunn. I starten jublet jeg med p� lokkende utrop som "ned med bensinprisene", "ned med skatten" og "oljepengene ut til folket"... S� tok det litt av, jeg tok til vettet, ting kom p� avstand og plutselig s� jeg hvor t�pelig det var. Dessuten vet vi alle at handlinger sier mer enn ord.

�

Men det var alts� ikke dette som endret mitt st�sted i norsk politikk. Det var Facebook. �ret v�re Facebook. For s� straks man f�ler man kan si man liker noe s� er samfunnet ogs� kommet dit hen hvor en skal trykke at en liker opp� det hele. Derfor trykket jeg at jeg likte Fremskritspartiet. Og det er N� det skjer. Den ene posten dukker opp p� "veggen" min etter den andre, noen ganger tenker jeg "dette var jo t�pelig", andre ganger "jeg er kanskje litt enig" og stadig vekk kunne jeg tenke "hva er dette for noe dritt?". Men alts�, dette vippet meg ikke av pinnen. Jeg tenkte ikke s� langt. Det var menneskegruppen jeg var en del av som fikk meg til � f�le avsky!!

�

Disse menneskene... Disse bitre, stygge menneskene, som sitter ihjel den stygge, bitre sofaen fra syttitallet!! Jeg orket ikke � v�re en del av disse trangsynte menneskene med s� mye sinne og s� lite medmenneskelighet. Disse bedreviterne som i virkeligheten ikke vet noe om noen verdens ting. De har knapt v�rt utenfor sin egen bygd, og n�r de f�rst tar seg turen ut, s� er det gjerne til Ullared, mens de klager p� styggdommen i i hjemlandet, h�ye matpriser, h�y skatt, d�rlige veier og altfor masse utlendinger (de tror svensker er nordmenn, de er tross alt hvite).

�

S� vet vi at jeg ikke snakker om ALLE n�r jeg skriver det! Jeg setter vanligvis ting p� spissen... Jeg tar ikke alle under en kam, jeg snakker om en prototype jeg slettes ikke vil v�re en del av. jeg vil komme med noen eksempler tatt fra facebooksiden til FRP som beskriver hva jeg mener:

Dersom dagens innvandringstakt og bosetningsm�nster fortsetter, har Oslo et muslimsk flertall om 10 �r. Det er ingen menneskerettighet � f� bo i en storby, og jeg foresl�r at nye innvandrere f�r forbud mot � bosette seg i Oslo. Dette kan virke som et drastisk tiltak, men det er det eneste som kan forhindre at hovedstaden blir en shariaby. For et kreativt forslag, du skulle stille som statsministerkandidat selv!

NAV er helt elendige,skift ut alle de som sitter � jobber p� NAV ,de vet ikke hva de gj�r.Ikke noe service i det hele tatt. Nei.det gjelder ikke bare NAV det gjelder alle de som sitter � skal yte service skulle ha g�tt p� ett kurs hvor de l�rer og yte service og at de l�rer � smile � v�re hygglige og ikke minst behjelplige Det er noe vi nordmenn ikke kan . Se p� USA s� serviceinnstilte mennesker ogs� s� blide og hygglige. Nei,vi har noe � l�re folkens. Da ville jeg ha sluttet og henge p� NAV og heller meldt meg p� The green card lottery.

enda dem hadde f�tt til det s�,� det hadde fungert.men det faen kollektive i oslo er jo stappa,� du kommer for sent p� jobb,for en j�vlasporveksel � signal feil hver dag.H�LVETES TETTE IDIOTISKE POLITIKERNE V�RE.de f�r skifte alle den gamle m�kka med noe fersk blod,mange av dem viste ikke hva bil var n�r dem var unge. Det ser ut som om du l�ste dette problemet selv, p� null komma niks!

Jeg blir frustrert hver gang jeg g�r i byen og ser disse muslimske innvandrere som g�r opp til helt tilfeldige folk og sier: "Gi meg penge eller bank!" vi m� sette flere politi i gatene i sentrum vi m� ogs� gi securitas MYE mer makt som at de faktisk har lov � ta folk i jern. Jeg sier bare ST� P� SIV! Du er det siste h�pet for Norge. ...En ting til regjeringen m� v�re obs p� er den vietnamesiske Mafiaen i Stavanger. Hahahaha!!

�

Jeg kunne ha fortsatt i lang tid, men om jeg enn� ikke har f�tt vist poenget mitt s� var det alts� at det her finnes mye "VI HATER INNVANDRERE OG VI HATER NAV"!. Jeg kan forst� noens frustrasjoner med noen av deres irritasjonsmomenter, men jeg f�ler at det er dette FRP bruker for kapre velgere. I bunn og grunn synes jeg dette landet er et godt land og bo i. Jeg m� le av de som pr�ver � p�st� det motsatte, med begrunnelser som f�lgende "NAV er s� treige, jeg f�r ikke penga mine og det er store hull i veien!"

�

Hvorfor v�re s� sint n�r man kan v�re s� glad? Jeg m� innr�mme at neste bilde som dukker opp i hodet mitt etter dette er meg og Erna, h�nd i h�nd, l�pende inn i solnedgangen... Akk ja...

Humorinnslag til slutt. Sjekk katten koser seg med Billeba Birkeland da...

Wonderland

02.mar.2011 kl.13:09 i Blogg 2 kommentarer

OM MEG

27.feb.2011 kl.15:22 i Blogg 3 kommentarer

Heidi R�nning

Det er mitt navn. Det var en grytidlig julimorgen og �ret var nitten�tti�tte. Et skrukkete, velutviklet foster skulle n� f� se dagens lys, og s�nn gikk det alts� for seg. Frelst med et f�dselmerke, strategisk plassert midt p� kinnet. 10 f�rste �r tilbrakte jeg i Hurdal, neste ni �r i Eidsvoll, deretter to p� R�holt og er n� godt plassert i Eidsvoll igjen. Her h�rer jeg hjemme mellom b�lgesus og m�ker, eidsvollbygningen og vorma.

Utdanning

Etter � ha strevet meg igjennom grunnskolen, s�kte jeg formgivningsfag p� Jessheim vgs. Det gikk jeg ogs� VK1. Etter � ha v�rt kreativ i to �r forstod jeg at dette ikke var riktig omr�de og satse om jeg ville komme meg helskinnet ut av videreg�ende. Jeg gikk derfor mitt avgangs�r p� allmen p�bygning, Eidsvoll vgs. Jeg ser ut til � alltid vende tilbake hit. Etter dette s�kte jeg kunstlinjen Fredtun f�lkeh�gskole, med studietur til Kenya. Jeg gledet meg masse, men endringer over sommeren gjorde at Kenya ble til R�holt. R�holt!? N� har jeg startet mitt 2. semester i journalistikk hos NKS, Norges Korrespondanseskole, som inntil videre er begrenset til et �rsstudium. Jeg �nsker meg en bachelor til jul en gang i fremtiden!

�

Arbeid

Etter min f�rste jobberfaring i form av noen skrekkelige uker p� bensinstasjon, sommeren 2006, startet jeg p� Rema 1000 i Eidsvoll. Kj�re Eidsvoll. Her startet jeg fast etter videreg�ende i 2007, av den grunn at jeg trivdes godt! Etter litt litt av og p� deltid i et regnskapsfirma, fikk jeg starte fast i april/mars 2009. Jeg sluttet ikke p� Rema 1000 av den grunn alts�. Januar 2010 ga jeg kontorjobben en ny utfordring med en kontorsjefstilling. September 2010 startet jeg

min journalistutdannelse og var fast tilbake p� Rema 1000. Her er jeg enn�, og trives med det.

Hobby

Jeg har alltid gledet meg over � f� v�re kreativ. Jeg er aldri overbegeistret over resultatet, men prosessen er det jeg koser meg med. Jeg har n� innskrenket utfoldingen til tegninger. Tegninger med gr�blyant. Jeg er lite aktiv, men var en ivrig turner i mine unge dager. Dette ga jeg med selvsagt med da jeg startet � f� til ting, det kr�sjet med sosiallivet mitt tenker jeg.

�

Bloggen

Denne bloggen v�rt ved min side i over 2 �r og har med sikkerhet sett sine mer aktve dager enn n�. Den ble opprinnelig brukt til � ytre sterke, fryktl�se meninger, provosere og vise meg frem. Det skal vise seg at man forandres over tid og at jeg ikke lenger har denne trangen, ei heller de samme meningene jeg hadde den gangen. Det gikk gradvis over i � fortelle historier, sinnstilstanden og deretter taushet. Jeg vil gjerne skrive mer, jeg liker � skrive.

� pr�ve kl�r i selskap med fremmede pokerfjesbulgarere

14.aug.2010 kl.00:39 i Blogg 1 kommenter

S� er jeg hjemme fra en fantatsisk avslappende og varm ferie. � fortelle om ferien blir ikke i seg selv den lengste histrorien da jeg nettopp fortalte at den var avslappende. N�r jeg slapper av g�r jeg ikke i gater, er v�ken til sent p� natt og opplever saker, da gj�r jeg ingenting. Heldigvis for mitt enformige og late liv har jeg en kj�reste med en aldri s� liten Tor Heyerdahl i seg og dermed fant jeg meg selv i en taxi p� vei til st�rste og n�rmeste handlegate en av disse kveldene. Taxien var en gammel mercedes og taxisjaf�ren var en sm�rblid skapning som likte � sl� av en prat med fremmede mens han kj�rte p� europas d�rligste veier i 120km/t. Det er trivelig med trivelige mennesker, men samtidig som hodet stadig befant seg i bekkenomr�det etter gjentatte veidumper i lysets hastighet m�tte jeg gruble litt p� hvilke glede han innerst inne hadde med dette.
For som han sa selv;
"Where from?"
"Norway"
"Ooohh.... English no! Russian, good. Dutch, good. Englisk, ok, little good."
Og dermed forstatte sine strofer av uforst�elig tysk-bulgarsk-russisk, like glad, og ivrig pekte p� alle fasilitene vi passerte. Som broer og sideveier.

Vel fremme fikk vi avtalt hentetid ved hjelp av en klokke og en pekefinger, "ten o". Han duret videre og koste seg antagelig maksimalt mens skabbete l�shunder og lokale tannl�se helter med barnevogner spratt til alle kanter. "Ein, zwei, drei"... Min kj�re og jeg ruslet nedover handlegaten og oppdaget raskt at dette ikke var noe turiststr�k.

En ung jente kom ruslende bort med den store salgs�nden over seg mens jeg tittet p� noen shortser. Hun snakket i vei og ignorerte helt det totalt uforst�ende uttrykket jeg fors�kte � sette p� meg. Helt til hun utbr�t "pr�va, pr�va, pr�va". Jeg svarte med en "eee, mmm, neeee". Ikke bare er pr�ving det kjedeligste jeg vet men jeg stolte ikke p� pr�verommet hun angivelig hadde gjemt bak der. Men hun ga seg ikke!! "Pr�va, pr�va, pr�va, pr�va, pr�va!!!" Jeg ga et utrykk som skulle bety "vil du at jeg skal kle av meg her?" og hun sendte meg bort til et gjerde. S� ruslet jeg bort til en �pning til bakg�rden og ble veiledet bak en vegg der hvor ingen fra gaten kunne se meg. Kun datteren, moren, resten av de som s� p� kl�r og en trivelig mann som satt p� huk bak meg og latet som ingenting. Jeg tittet p� de utenfor, s� p� kj�resten min, s� p� mannen bak meg, som f�r�vrig ikke laget en mine, og tilbake p� kj�resten min igjen. Han s� ogs� ut som dette var en stor selvf�lge s� jeg antok at jeg var problemet og pr�vde shortsen. Deretter l�p jeg ut og kj�pte den for � komme meg bort s� fort som mulig f�r jeg m�tte pr�ve noe mer. Den passet, men jeg hadde kj�pt den uansett.

Nedover gaten kj�pte vi litt diverse fra sm�boder med koselige ikke-engelsktalende bulgarere til latterlige sm� summer og fant ut at vi m�tte ha mer kontanter for � komme oss hjem. Ikke en eneste butikk eller resturant hadde kortautomat, jeg tror ikke de visste hva VISA var. Etter mye om og men fant vi en mini bank med et A4 ark p�klistret som inneholdt merkelige tegn og tre utropstegn og antok at dette ikke betydde "jeg funger utmerket!!!" men heller det motsatte. En nerv�s dame med prestasjonsangst og hjerneteppe p� hvert eneste engelske ord hun skulle uttale kunne fortelle oss at "Hmm... Ahhh! Bank automat?! Yes! Its... Umm... Its... Umm..." S� strakk hun armen i de retningene vi skulle g� og endte det med noe som vi mente m�tte bety p� bulgarsk "dere ser det"!

S� vi gikk. Gatene innsnevret seg, l�shundene ble flere og kloakklukten med verre. Etter noen bumturer oppdaget jeg en minibank og sm�l�p bort. Men nei. Den fungerte d�rlig og det gikk likens med bulgareren som pr�vde etter oss. S� vi hadde alts� ikke penger, men bestemte oss for � pr�ve en middag for det vi hadde igjen og heller betale taxisjaf�ren p� hotellet. Vi gikk inn i den beste raturanten vi fant hvor vi kunne f� en engelsk menu (noe som langt ifra var en selvf�lge). To middager, en stor �l og en cola, ba om regningen vel vitende om at lommeboken inneholdt under hundrelappen og ingen tok VISA. Regningen kom og den sjokkerende summen av 10,6 BGN dukket opp nederst p� papirlappen. Middag for to for dr�ye 43 norske kroner. Det er i s�nne stunder det er g�y � v�re nordmann.

Vi satte oss lettet tilbake inn i taxien etter middagen (som for�vrig inneholdt enorme mengder hvitl�k) og lyttet til ABBA i seks kilometer til vi var fremme ved hotellet og betalte taxisjaf�ren det tredoble av middagen f�r jeg l�p inn til mammen min og fikk en stor klem.

Deretter kastet jeg meg over vannpipa og ble der til avreise.

Alt i alt en flott ferie!

Da nabohunden forgrep seg p� meg

16.jul.2010 kl.01:29 i Blogg 3 kommentarer

Jeg husker det som om det skulle v�rt i g�r. Det var vinterm�ned og m�rket presset p� rutene da jeg fikk beskjed om � g� med s�pla. Turene ned bakken til s�plekassene f�ltes alltid eviglange og dette var en av flere plikter jeg ikke var spesielt begeistret for. N�r det opp� det hele var m�rkt, kaldt og speilblank is ble ikke turen mye lystigere. Bakken var nemlig fryktelig bratt og i tillegg har jeg aldri v�rt glad i � sl�se bort tid med � f� p� meg skoene skikkelig i forkant av slike kjedelige �render.

Omsider hadde jeg f�tt samlet krefter til � vippe hele kroppen opp av sofaen og suksessfult endt i st�ende posisjon. Jeg dyttet f�ttene halvveis opp i det n�rmeste og beste skoparet jeg kunne lokalisere, plukket med meg s�pleposen og dermed bar det ut i vinderm�rket. Mamma satt p� trappa i en kjent positur for � innhalere en ettermiddagssigarett i selskap med et ukeblad og jeg passerte henne i en voldsom fart. Desto fortere, jo bedre.

Det h�rer med til historen at n�rmeste nabo hadde en nydelige hund. Jeg husker ikke konkret rasen, men det var av den typen som jeg bare ville antatt at var en St. Bernhardshund om jeg ikke hadde blitt fortalt annet. En hannhund. En nydelig hannhund. Vi var gode venner, han og jeg. Naboen hadde for�vrig kj�pt en gammel hyttetomt og gjerdet som delte hagene v�re var et passe slitent stakittgjerde.

Hunden stod ofte inntil gjerdet n�r jeg gikk forbi og jeg kom stort sett bort for � hilse hvis jeg ikke hadde d�rlig tid og unnskyldte meg i forbifarten. Denne kvelden var ingen unntak. I det jeg hadde rundet hj�rnet i en kjempefart, tittet de bedr�velige �ynene p� meg fra andre siden av gjerdet. Jeg ruslet bort og hilste raskt men merket fort at noe var annerledes. Galt. Det var som om en demon hadde tatt over kroppen til denne enorme skapningen. Han ble vill i blikket og startet � bjeffe p� meg. Jeg syntes det var passe urovekkende s� jeg ga han et blikk som skulle vise at jeg var meget skuffet over oppf�rselen hans og fortsatte mot s�plekassene. Hunden ble st�ende og hoppe som en gal p� gjerdet og i det jeg hadde kommet p� toppen av den speilblanke, bratte bakken hadde monsteret revet ned stakittgjerdet og i et tiendelsekund var jeg vitne til et vesen som kommer byksene mot meg. N�r jeg ser tilbake p� det i dag kan jeg se det for meg i sakte film, hvordan han l�fter begge bakbena f�r framlabbene enn� har truffet bakken. Hvordan det dundrer for hver landing. Hvordan �rene l�fter seg i takt med pelsen og de siklende, slappe munnvikende mens han bjeffer og er klar for angrep.

Det h�rer ogs� med til historien at min mor er en lesehest utenom det vanlige og kan sperre ute alt ifra ungemas til bombealarmer n�r hun har satt nesa si i hvilken som helst form for lesestoff. Mens hun sitter der i sin egen verden dytter hun munnen litt til siden og tygger p� innsiden av kinnet sitt. Det er da du vet at det er totalt umulig � f� kontakt.

Uansett. Hunden hadde ankommet m�let. Det var meg. Og han var vill. Jeg gjorde s� klart mitt beste, kjeftet og holdt han tilbake det jeg maktet. Men det hjelper lite n�r motparten er fire ganger din egen st�rrelse og du selv ikke har fotfeste. Det gikk som det m�tte. Hunden kastet seg opp p� to ben og deretter over den forsvarsl�se skikkelsen, som var meg. Jeg skled og havnet med fronten f�rst inn i hekken. Jeg ropte p� mamma av mine fulle lunger. Den festet labbene godt rundt brystet p� meg og mishandlet meg p� det groveste, det finnes ikke annet ord for dette, han jokket som en helt. Da jeg endelig fikk igjennom et n�drop til min mor i transe kom f�lgende svar; vent litt. Hun skulle alts� r�yke ferdig. Lite visste hun at hennes eneste datter ble voldtatt av nabohunden i hekken rundt hushj�rnet.

S� mens jeg l� der, med kvister i munnen, armer og ben til alle kanter og en vill, gigantisk hund godt plantet p� ryggen, kom omsider min mor rundt hj�rnet. Hun fikk raskt fart p� seg i det hun registerte det som ventet henne. Enden p� visa er at vi fikk tak i naboen, et gjerde m�tte repareres og jeg ble traumatisert for livet.

Forholdet mellom meg og nabohunden ble aldri det samme igjen.

Prinsessen som ikke kunne kj�re gressklipper

21.jun.2010 kl.16:44 i Blogg 2 kommentarer

Det var en gang en prinsesse som aldri hadde klippet gresset. Hun var alene, spinkel og blottet for muskler men allikevel klippet ikke gresset seg selv og hun var redd de underjordisk skulle sl� leir i hagen hennes dersom det ikke fikk seg en trim umiddelbart.

Inne i slotsgarasjen fant hun en gressklipper. Den var stor som en troll, tung som bly og edderkoppene hadde benyttet monsteret som hjem i �r og dag latet det til. Prinsessen fikk p� mirakul�st vis veltet gressklipperen ut av slotsgarasjen og bort til gresset. Det tok tid men etter langt om lenge hadde hun funnet de riktige kobinasjonene som fikk klipperen til � b�de br�ke og klippe.

Det bar raskt nedover. Slotshagen var bratt og kronglete mens det br�kete m�nsteret som viste vei var tung og s�rdeles vanskelig � h�ndtere for en liten prinsesse. Prinsessen holdt fast mens det bar over tuer og under tr�r. Prinsesseh�ret viklet seg inni det ene epletreet etter det andre, mens sovende innsekter v�knet til live og svermet rundt den stakkars jenta. P� en bakketopp br�toppet det. Prinsessen ble s�ende og kl� seg i h�ret som n� var fult av fluereir, sm�kvister og bambusskudd. Men s� kom hun til � tenke p� noe. Drivstoff. Gressklippere m�tte ha drivstoff.

Hun rev med seg kongens visakort av gull og trippet ned mot handelen der de solgte slike ting som drivstoff. Utenfor lyktes hun i � finne en gr�nn beholder og ruslet rakrygget inn til damen bak disken. Stolt plasserte hun den gr�nne kannen p� disken og damen spurte et sp�rsm�l som for prinsessen virket veldig retorisk, "du skal ha den?". Prinsessen bare smilte og da damen deretter lurte p� om kvittering var �nskelig ristet hun bare p� hodet og lurte p� hva gressklippere brukte. "Femognitti". Dette visste prinessesen hva var og fortsatte rakrygget ut til pumpene med gullkortet. Dessverre var kanna b�de liten og lett mens bensinpumpa var tung for en liten prinsesseh�nd og bensinen sprutet med en veldig kraft til alle kanter f�r den endelig fant veien til kanne�pningen.

Da kanna endelig var full kunne prinsenna spankluere tilbake og fylle det kompakte monsteret med femognitti blyfri. Det bar rundt og rundt i hagen. Og rundt og rundt. Det skulle ta en evighet med knall og fall og opptil flere ganger m�tte beholderen t�mmes for gress. Men innen solnedgang var gresset klipt og alt var vakkert. Kantene skulle ogs� klippes men det blir en historie for seg selv n�r hun omsider finner ut hvordan man starter kantklipperen.

Snipp snapp snute s� var plenen klipt.
Og prinsessen er sliten.
Veldig sliten.

Jeg ser ut akkurat som jeg f�ler meg.

Stikkord:

En fellesnevner er umulig i dette tilfellet.

17.jun.2010 kl.02:46 i Blogg 0 kommentarer

Er du fattig om du ikke har r�d til tobakk?
Er det landet ditt som har ansvaret for din skjebne?
Er det NAV som har ansvar for velferden?�
Er ikke Norge et velferdsland s� lenge det sitter tiggere p� Karl Johan?
S� hvorfor ikke reise til Polens velferd og leve livets glade dager i sus og dus?
Uganda?
Niger?
Etiopia?
Hvorfor ikke? Bensinen er jo billig!
Jeg tror vi kan bli enige om, f�rst som sist, at om besinen hadde g�tt ned til syv kroner sammen med �rsl�nna di til atten tusen s� hadde du ikke tatt en road trip s�nn helt med det f�rste.

Vi har det s� godt at vi frydes hver gang et klagemonent dukker opp.

Her foreksempel, er mitt uttrykk i det Kent forteller meg at han stekte alle p�lsene. Skal jeg f�rst ha i meg kvernet, ihjelkrydret brusk og uspiselig kj�tt- s� skal den v�re kald. P�LSE... Hva er det med nordmenn og p�lser? Jeg ser noe tilsvarende ut n�r noen skal torturere pizzaen min med p�lse. Neida, p�lse er vel godt det. Det er bare s� veldig uoppfinnsomt og kjedelig. S� nordmann.

Jeg vet bedre enn � lese en bok, f� en aha opplevelse og rope ut lignende utsagn som "halloo, klasse, vi gj�re noe da!" Jeg vet at elendighet finnes overalt, men det er ved n�rmere innblikk i tilfellene at jeg virkelig kjenner det p� kroppen.

For noen uker siden leste jeg en bok av Immacul�e Ilibagiza, "Vitne". Det er en selvbiografi fra folkemordet under militarisering og borgerkrigen fra 1990 - 1994 i Rwanda. Det er en sterk historie men den anbefales virkelig. Immacul�es histore er s� utrolig brutal og grusom at jeg til tider hadde vanskelig for � forst� at dette faktisk foregikk en gang for ikke lenge siden. Tre m�neder tilbrakte hun blandt annet sammen med syv andre tutsikvinner p� et lukket bad som var mindre enn 1m x 1,5m. Utenfor ble 1 million tutsier brutalt myrdet av en halv million ekstremistiske hutuer. Deriblandt sine egne naboer, klassekammerater og venner. Jeg har l�rt mye fra denne jenta og hun ga meg et st�rre perspektiv p� livet. Hun hadde Gud med seg hele veien og for henne har tilgivelse v�rt n�kkelordet til friheten. Tilgivelse.

Rwanda er forresten et facinerende land. Som om det skulle ligge p� en annen klode. Gjennomsnittstallet for antall barn pr kvinne er 5,9 og forventet levealder er 46 �r. Det jeg p� langtn�r ikke klarer � forestille meg er at landet er omtrent som oppland fylke mens det rommer et innbyggertall p� kanskje 8-9 millioner mennesker. Samtidig som befolkningsveksten er p� 5%.

S� fikk jeg inn litt fakta med det samme. Les i alle fall boka. Det er flere enn meg som trenger � l�re om tilgivelse og noe � vokse p�, det er jeg sikker p�.

Glemte forresten � fortelle at 1% av befolkninger er Twa (pygmeeer)! Det er sm� mennesker i skogen. Sikkert mer bak det, men ikke fortell meg mer enn at det er sm� skogmennesker. Det er alt jeg vil vite.

Smil til livet!

20.mai.2010 kl.16:38 i Blogg 1 kommenter

� velge riktig vei h�res ut som en simpel oppgave.

De f�r det til � h�res ut som om valgmulighetene er linet opp.

Perler p� snor.

Bare velg en og velg den riktige while your'e at it.

Det er ikke mye som skal til, en sving, en liten bakketopp...

F�r du aner det har du valgt en vei som gikk i sirkel.

Sliten og forn�yd over egne prestasjoner finner du deg selv tilbake p� start.

Her m� du velge p� nytt.

Alt handler om tilfeldigheter og for � roe nervene kaller vi det skjebnen.

Bakketopper... M�tte dere brenne...

Aud Sch�nemann i skytedrama

12.mai.2010 kl.10:59 i Blogg 3 kommentarer

Det er en dr�m som ikke skal slippe taket. Jeg hadde den for noen netter siden og den har virkelig brent seg fast i minnet. Og for en tragedie det var.

Alts�... Jeg st�r p� noe som kan minne om en togstasjon. Bilen min st�r parkert der. Jeg setter meg inn i bilen for � starte den da to damen banker p� ruten. Jeg �pner vinduet litt og da var det gjort. Den ene kvinneskikkeligsen presser hendene inn �pningen og skal til � rane meg, for de var uteliggere. Dama er seig ogs�, for jeg sparker henne og klemmer igjen vinduet over fingrene hennes utenom at det ser ut til � hjelpe stort.

... ... ...

Her har jeg p� et vis trykket p� "forward" for jeg er ute av bilen og har ristet av meg damene p� et vis. Aner ikke hvordan. Jeg m� tilbake til bilen s� klart, jeg kan jo ikke bo i stasjonbygningen for evig og alltid. Heldigvis ser jeg to politimenn som st�r vakt med d�ren. Det var heller sm� politimenn men jeg fant ut at de fikk duge. Jeg tar de ned meg mot parkeringshuset men dustene har ikke klart og f�lge med og jeg m� tilbake og hente de. Det var nesten.

Endelig fremme med to politimenn p� slep. Jeg h�rer en innkommende melding p� politiradioen "avkappet tommel i bilvindu endte med d�den", som en forside i VG. Uteligger damen var alts� ikke noe � bry seg om, jeg hadde knertet henne.

Men det er da det skjer!!!

En gammel, forvirret dame kommer g�ende mot miden av parkeringshuset. Ingen ringere enn Aud Sch�nemann!!�Jeg tenkte "dette visste jeg om, Andrea fortalte det, hun har en pistol". S� jeg gjemmer meg s� klart, nesten lammet av skrekk i det Aud startet � skyte vilt rundt seg. �n politimann ned, to... Jeg advarte ingen, enda jeg visste om det.

Hun skyter i retning meg for hun har sett meg. Enda s� usynlig jeg var bak den sj�gr�nne Mazdaen. Jeg ser meg n�dt til � l�fte opp bilen og holde den forran meg som skjold. Kent kommer tilfeldigvis inn, intetanende om at han entrer et skytedrama uten like. Aud snur seg og skyter kj�resten min rett i kinnet. Jeg skulle jo ha sagt noe, men det gjorde jeg ikke.

Dermed er jeg den eneste uskadde etter denne hendelsen...

Det var f�r hun kom opp til meg...

Hevet pistolen...

Og som p� enhver ekte hollywoodfilm...

Var hun tom for kuler...

Kent overlevde heldigvis, han s� ikke ut til � ha tatt noen skade av det svarte hullet gjennomhodet hans. Heldigvis. Hvordan det gikk med resten de skadde lot jeg ikke til � ta noen interesse av.

M�tte Norges skj�nneste
dame gjennom tidene f�
hvile i fred fremfor � m�tte
delta i dramatiske episoder
i mine grusomme dr�mmer.

Jeg sover ikke, jeg bare hviler meg litt...

05.mai.2010 kl.23:51 i Blogg 0 kommentarer

Den som sover synder ikke. Det var i allefall s�nn det startet. Og jeg syntes det var et sabla godt ordtak, s�nn for � ha brukt det adjektivet ogs�. Men s� viser det seg at det er kun som ung dette stemmer. Ironisk nok ettersom det er da man er uskyldig d�gnet rundt. Ikke dere nei... Jeg var!

For hva tenker vi om noen som sover lenge? De er ineffektive, ubrukelige og late. Og respons som "men det er godt" eller "jeg er tr�tt" teller for 10 strafferunder.

Det er til og med blitt gjort pinlig og sove. Noe s� naturlig og godt som s�vn skal dekkes over, det er et tegn p� svakhet. Hvis en ikke kjenner seg igjen s� kan man bare tenke seg til en av de gangene en er blitt ringt mens en har sovnet en plass, da �yenlokkene fyker opp, smeller telefonen p� �ret og gir sitt overstadige opplagte "He... Kremt, kremt... Hei!!!".
Den grusomme f�lelsen av skam. En hemmelighet ingen andre skal f� innsikt i.

Vedkommende p� andre siden av r�ret f�r et stikk av d�rlig samvittighet og sp�r "Oi da! Sov du? Det var ikke meningen � vekke deg!". En �penhjertig unnskylding hvor motparten tydelig viser at den har forst�tt hvilke tilstand du befant deg i. En skal lette p� samvittigheten og fortelle at "alt i orden, det g�r bra. Jeg m�tte opp noe uansett." Noe i den duren... Men hva gj�r vi? Vi lyver!! "Nei, jeg sov ikke! � nei! Jeg har ligget v�ken en stund. Sett p� Tv. Skulle akkuratt til � hoppe i dusjen. Har klipt t�neglene og alt... Oppe for lengst! Nettopp st�tt opp du eller?"

Jeg personlig synes s�vn er fantastisk. Jeg forst�r ikke hva en skal med all verdens dop og halusineringsmidler n�r vi er velsignet med s�vnen.

Bildet skal forresten forestille meg... Som en veldig v�ken... Sau!

Albertine og Heidi

19.apr.2010 kl.19:24 i Blogg 8 kommentarer

Jeg traver gjennom gatene i Eidsvoll Sentrum, funderer over hvorfor ikke den lille kostemaskinen har kommet enn� for det er omtrent umulig og balansere h�ler p� all sm�steinen p� fortauene. Det b�rer allikevel avsted, over fortauet, forbi pensjonister og flere pensjonister, inn d�ra, i full fart opp trappene og river tak i d�ren til ventev�relset.

Jeg vender meg virkelig aldri til den stemningen som venter meg der inne. Hver eneste gang. I det d�ren �pner seg og man setter den ene foten innenfor d�ra s� er det som en blir angrepet. Angrepet av den pinlige stillheten. Den sendes fra hver og en i rommet som sitter der som om de har v�rt der siden i fjord og skuler bort p� nykommeren i h�ye h�ler. Jeg unng�r alle blikk, alle menneskene, bare steller meg i k�en og tar meg til rette i stillheten. Den �red�vende stillheten.

I dag var det omtrent ti stykker i k�en p� legesenteret og mens den bygget seg lengre bakover holdt den seg helt lik forran. Ingen kommer noen plass. I det d�ren �pner seg snur alle hodene seg insinktivt og totalt synkront mot d�ren. Bare for � sette ut den nye som kommer som en hevn p� hvordan man selv ble satt ut. Denne gangen var det en gammel dame og hvor hadde hun l�rt folkeskikken sin? Den helt klart mentalt forstyrrede damen begynte og snakke, hvem pr�ver seg p� smalltalk med fremmede p� venterommet?

- S� lang k�, ja, her er det bare og g� bakover!

Noen smiler, jeg lager en slags kvelt lyd og damen st�r der atter igjen. Titter rundt seg. F�r hun ser opp p� meg.

- Er detta fordi det er mandag det a?

- Hehe, ja, det er nok det... Begynnelsen av uka. Svarer jeg, og blir overrasket over lyden av min egen stemme. Hele rommet stirrer. Veggene stirrer. Musestille.

- Hoho, ja, der ser du!

Jeg skulle s� gjerne snakket, men jeg er svak. Jeg knekker under press. Man klapper ikke i kirken og man snakker ikke p� venterommet hos legen. To russ s� derimot sin mulighet til � gj�re noen rebelske handlinger lenger frem i k�en. De starter � hviske. Jeg h�rer s� vidt at det handler om noe med tjuesjette eller tjuefemte, men ingen husket riktig. Den russen du... Bryr seg katta om hvor de er, hvisker uhemmet.

Fordelen med denne stilleheten er at om du har noe pinlig og nevne i luka s� kan du v�re 100% sikker p� at hver og en med h�rselen i behold vet hva det feiler deg. Som den gangen jeg fikk beskjed om � ta en urinpr�ve og slettes ikke m�tte tisse! Og jeg pr�vde og si det, flere ganger, men dama ville ikke h�re.

- Jeg m� ikke tisse!
- Ikke i det hele tatt?
- Hmm... Nei.
- Ikke litt engang?
- Nei.
- En liten skvett?
- Tror ikke det.
- En liten dr�pe? Vi trenger ikke s� mye!
- Nei.
- Pr�v da!

�Hun sendte meg p� do med en plastikkopp og alle i rommet visste at jeg skulle inn dit og gj�re mitt ytteste for � tisse en skvett. Det hjelper fryktelig p� prestasjonene! Om en stund og litt til fikk jeg ruslet tilbake i luka og sagt hva var det jeg sa. Jeg klarer ikke � tisse! Og etter mye om og men s� fikk jeg g� hjem uten om � tisse noen verdens sted. Flaks!

Denne gangen var det en h�ylydt fyr i luka, og av det jeg oppfattet s� var hans �rend nettopp og legge inn en anmeldelse. Det virket som det ordnet seg. Til min forskrekkelse oppdaget jeg ogs� at den lille konen som tittet p� meg ved min side hadde en r�tten tann hun skulle ha fikset p� for det luktet menneskeekskrementer lange veier. En stakkars telefon begynte og kime og den br� lyden f�r alle til � kaste seg i dekning for s� og gi et "jass�-ja-blikk" til synderen n�r de omsider forst�r at det hverken var brann- eller bombealarm. Febrilsk trykker vedkommende p� telefonen for � f� en slutt p� levenet, og n�r det endelig tar slutt er pulsen s� h�y at den ikke registerer at legen roper den opp. Dobbel opp med flauser. Alle himler med �ynene.

Omsider har jeg f�tt hentet respeten min og gir et "stakkars-dere-blikk" til de gjenv�rene f�r jeg lar de f� se bakenden min forsvinne ut d�ra.

Fri.

�

Jeg har vinger.

Mumrik og My tar deg med ut p� en Askesky

19.apr.2010 kl.15:04 i Blogg 1 kommenter

Ogs� var der den askeskyen da dere?

Neida....

Eller...

Jo, egentlig!

Jeg sitter i Norge, ikke en vulkan i sikte. S� langt jeg vet. Ingen flyreiser p� planen og heller ingen bekjente som er fanget i land langt, langt�borte. Hvem skulle tro at jeg allikevel f�ler meg hardt rammet?

Mange har nok lest bloggen min, kl�dd seg i hodet og tenkt "Kan Heidi skrive? Jeg skj�nner ingenting... Er ikke hun dum?". Det var nok i alle fall det l�reren min tenkte da hun holdt meg igjen for � jukse p� en norskstil fordi det var for bra skrevet til � v�re meg. Jeg forstod ogs� dette da jeg senere fikk tilbake stilen med en hel 4'er og lurte p� hvor elendig jeg virkelig kunne v�re.

Men neida, fra naturens side er jeg slettes ikke dum, selvom alle jeg har delt klasserom med gjennom tidene vet at hvis det ikke er snakk om tegneferdigheter s� er ikke jeg akkurat noen sekserelev. Om man generelt har oppholdt seg i samme rom som meg vet man ogs� at jeg ikke utgir meg for � v�re noen rakettforsker, hjernekirurg�eller andre smarte ting. Allikevel ser jeg p� det som en gave og kunne f� andre mennesker til og le. Jeg har antagelig god sosial intelligens.

Den andre m�ten�� v�re smart p� er � ha god allmen kunnskap. Der stryker jeg glatt. Mange fremmer intelligensen sin i folkeemengder med � kunne noe om alt, fakta om samtaleemnene. Og jeg misunner dette absolutt. Jeg er glad i � vinne diskusjoner og selvom jeg kan snakke for meg s� vinner alltid drittsekkene med allmen kunnskapen fremfor sosial intelligensen. Jeg kan ingenting eller lite om det meste og om jeg pr�ver � l�re meg noe s� har jeg glemt det sekundet etterp� (ergo; karakterearket mitt).

S� her er grunnen til at jeg rammes av askeskyen; Posten min! Den kommer ikke!! Ogs� leser jeg noen kommenterer p� andres fortvilelse rundt det samme temaet�"Flytrafikken st�r s� du m� nok vente litt lenger". Joda, jeg har h�rt om "Airmail" men har aldri tenkt over at varene mine skulle komme med fly. Jeg ville kanskje tro, for eksempel noe s�nt som eller i n�rheten av, kanskje... B�t??? Jeg ser jo stadig vekk lasteskip p� Tven! Er det da s� fjernt og tro at parfymen min tar seg en liten seiltur fra Kina f�r det ankommer postkassen min? S� hvis det er tilfelle at posten min sitter ombord p� et fly n�r det skal hjem til meg, er dette da et type "lastefly"? For jeg har h�rt at f.eks vin ikke er s�rlig lurt og legge i bagasjen p� vei hjem fra charterferie... F�r vinen da et eget sete med air condion og flyvertinner n�r det skal til Norge fra England?
�
Ja, jeg er klar over hvor dumt dette ser ut, men jeg har �rlig talt ikke peilig. Jeg har funnet ut at jeg m� innr�mme overnfor meg selv mine svakheter og l�re meg og sp�rre om dumme ting. Ellers vil jeg jo aldri l�re. Jeg sliter med land, hoverstader, norske kommuner og fylker, retninger, historiekunnskaper og alt annet en tjueto�ring med generell studiekompentanse�burde kunne.

N� er jeg enn� ikke tjueto helt enn�s� jeg har noen m�neder og l�re meg dette p�.

Noen ser skr�tt p� meg og lurer p� om jeg ikke enn� har begynt og se nyhetene!? Og nei, jeg ser ikke nyhetene. Jeg synes det er elendigheter og atter elendigheter. Jeg ser gjerne p� debatter og den slags men jeg kan ikke gjenfortelle det som er blitt sagt i ettertid for da er det g�tt i glemmeboksen. Jeg ser ikke p� noen form for sport, og nei, jeg synes faktisk ikke skiskyting er spennede enn s� forferdet en m�tte bli av et s�nn type utsagn. Jeg f�lger ikke med p� Himmelbl� (som er et�S� koselig program) og jeg er en av de f� som virkelig skulle sluppet Nrk-lisensen, da jeg ikke kan huske sist jeg frivillig trykket meg inn p� denne kanalen.

Jeg er av typen som ville dummet meg skikkelig ut p� "Vil du bli million�r"!!

Men jeg liker gode samtaler.
Jeg liker � tenke.
Jeg liker stillhet og jeg liker folkemengder.
Jeg liker � v�re for meg selv og jeg liker � v�re sosial.
Jeg liker mennesker.
Dyr.
Jeg liker (noen) barn.
Jeg liker b�ker og filmer.
Jeg liker � reise og jeg liker � v�re hjemme.
Jeg liker naturen og jeg liker byer.
Jeg liker � skrive.
Jeg liker livet.

(Ikker�yker som liker turer i skogen og s�ker noen og dele det med...?)

Derfor synes jeg�det er s� mye annet jeg kan bedrive tiden min med her p� jorden, om jeg s� ikke vet navnet p� hovedstaden i Polen eller antallet kommuner i Norge.

S�tt bilde forresten? Se p�det og gjett gjommsnittskarakteren min?!

"Det var s� digg og trene i dag ass!"

16.apr.2010 kl.13:42 i Blogg 8 kommentarer

Hva er vitsen? Jeg VET at dere lyver! Jeg har pr�vd selv!

Jeg mener det burde v�re en selvf�lge og forst� hvorfor enkelte trives som fisken p� land i et treningstudio. Men for de som ikke kan begripe en s�nn enkel fakta s� kan jeg utdype meg videre for sikkerhetsskyld.

Det starter med lydene. I store rom med minimalt med m�bler vet alle hvordan lydekkoet klingrer i �rene. Da disse lydene er br�ling, st�nning og andre lyder som etter min mening ikke skal h�res i folkemengder blir opplevelsen litt for sterk for en tander sjel som meg selv. Testosteronet er til � ta og f�le p� og det er ingen deilig opplevelse. I rom som dette er det ikke bare menn som oser av testosteron, damene er dobbelt s� ille. Ansiktsutrykkene, bevegelse, lydene, svettedammene... Alt dette gj�r meg forlegen! Er det virkelig s� vanskelig og forst�?

�Jeg har ogs� store problemer med � yte noen verdens ting i slike folkemengder, jeg er alt for bevisst p� hver bevegelse jeg gj�r. Man kan si at alle holder p� med ditt og jeg er selvsentrert som tror at folk ser p� meg. Jeg kan fortelle at n�r det sniker seg en skjelven skrott rundt, med omlag 1,5 kg musker jevnt fordelt over den 170cm lange kroppen, bestemt p� og ikke bli sett, med Nancy Drew-bevelgelser fra hj�rne til hj�rne (med forst�rrelsesglass i baklomma), spretter opp p� n�rmeste tredem�lle, konsentrerer seg for hver enkelt bevegelse og bena ender opp identisk som �reproppledningene dine gj�r om du skulle finne p� og putte de i jakkelomma- da SER folk! Jeg er naturlig kl�nete og mennesker er skapt p� det viset at de liker � sole seg i andres elendighet, hvorfor ellers ler vi av Mr. Bean (jeg mener, skjebnen til den stakkars mannen er jo forferdelig!!)? N� er det s�nn at de oppbl�ste body builderene trenger meg for � opprettholde nesa i taket, men jeg melder meg ikke frivillig! Det skulle v�re frivillig og v�re klovn og jeg har ikke skrevet under p� noen kontrakt som sier at det er min rolle i samfunnet. Jeg godtar det ikke. Skjebnebestemt eller ikke, her er det snakk om � v�re herre over egen kropp.

Har jeg fortalt hvor godt jeg tar meg ut p� sofaen? Jeg ligger s� behagelig at jeg ikke engang overdriver n�r jeg sier at jeg tar av meg BHen f�r jeg skal legge meg skikkelig godt til. Og n�r jeg ligger der, grynter og vrir meg p� plassen min, s� har jeg ikke vondt en eneste plass! Det m� v�re livet... Men s� var det skapeverket. En forbannelse. Det skal vise seg at desto snillere du er med kroppen din, desto mer av den maten den har lyst p� du gir den, desto mer du lar den kose seg i sofaen og gj�r akkurat det den ber om til enhver tid, desto mer �delagt blir den. Kroppen min er snart 22 �r, skulle tro den visste sitt eget beste til n�! Jeg gj�r jo bare som den sier...

Alts�... Jeg jobber p� kontor. Der sitter jeg hver dag og f�ler meg rimelig kul. Skuldrene kryper n�rmere �rene for hver dag og ryggen jamrer seg. Jeg er en eneste stor muskelknute. Og med vondt skal vondt fordrives var det en lur sjel som en gang i tiden bestemte. Jeg m�tte alts� begynne � trene. Jeg pr�vde meg p� forslag om � lage en elektrisk dings i kotelettene mine s� jeg m�tte l�pe etter dem og fange�en f�r jeg la den p� plata, men det slo ikke igjennom enda jeg bor med en elektriker. Jeg skulle alts� trene. F�r f�rste gang i livet. Jeg tok p� dressjakka, de h�ye h�lene og en �letrang bukse og trippet inn p� n�rmeste treningsstudio. Jeg trodde ikke man skulle hoppe i det p� det viset, jeg trodde jeg skulle f� se p� i begynnelsen. Det var ikke tilfelle. Vennen jeg fant hadde andre planer.

- Len deg fremover med rett rygg.
- Ok!, sier jeg og tenker for meg selv at trening slettes ikke�er noen sak.
- S� langt du kommer!!
- Ja?
- Er det s� langt du kommer??
- Jaaa?!
Stillhet
- Skulle jeg kommet lenger?
Stillhet

Det gikk ikke spesielt mye bedre da jeg ble bedt om � sette meg p� huk. Det viser seg at jeg er for stiv til � b�sje sittende, i f�lge han. Det finnes alltid l�sninger, mener jeg. Jeg er et menneske for alternativer. Jeg kan b�sje st�ende. Derp� fulgte t�yinger, b�yinger, og forvridde posisjoner i alle mulige vinkler. Jeg hadde tommelen s� langt inn i munnen at man innimellom kunne h�re brekninger blandt de hjerteskj�rende hylene mine. S� hva med det? Jeg var blitt en av den. Jeg skrek, br�lte og st�nnet, kanskje ikke med testosteron men jeg kan love at �strogenet jobbet p� h�ygir fra begynnelse til slutt.

Etter 3x20 kneb�y skulle jeg utf�re en s� uskyldig handling som � hente vannet ved d�ra. Jeg sviktet. Sviktet totalt! I det jeg fikk en b�y p� benet seg jeg sammen, gradvis mer forkr�plet etter hvert skritt. Til slutt l� jeg langflat og var enda ikke fremme ved vannflaska. Jeg m�tte da �le meg fremover som en skadeskutt elefant til jeg var fremme ved m�let mitt. Endelig tilbake p� plass var beskjeden "tjue til". Jeg mener, om man jobber som trener s� burde man kunne v�re allsidig innen mange former for yrker. Spesielt yrker som omhandler � f� folk til � snakke n�r de ikke vil. Ikke regnskapsf�rer eller andre yrker som har med tall � gj�re, vel og merke, for jeg tror vi alle vet at det ikke fungerer s�nn "16, 17, 18, 19, 19, 19, 19, 20!!" Vi teller bare hvert tall �n gang i den virkelige verden.

Derp� fulgte en massasje som var s� smertefull at jeg knakk den lengste neglen min. Det er et hardt liv!

Det skal sies at til tross for denne uendelige smerten s� er nok dette med�� begynne � trene det lureste jeg har gjort siden jeg gjorde noe lurt sist (jeg kan ikke huske n�r dette spesifikt skulle ha v�rt). Jeg vil jo se bra ut og det er g�y og ha et m�l og trakte etter, det er jo faktisk bedre og sette seg i sofaen n�r man er sliten, hvem skulle trodd det? S� fremover har jeg har jeg mist tre avtaler med babytrening for meg selv for � klare � bevege meg som andre mennesker. Deretter skal jeg inntre treningsstudio med �reproppledningbena mine og joggeturer skal innf�res. I dag for eksempel. Ettersom jeg er s� stiv at jeg satt �tte timer i bilen og kviet meg for � g� opp trappene til kontoret f�r jeg dro hjem etter fire mislykkede fors�k.

Bare VENT til du ser meg i bikini til sommeren, liksom!

Det er sant! Jon Vegard lovte!!

The fashionable 90's

14.apr.2010 kl.22:32 i Blogg 6 kommentarer

Jeg husker den gangen ti�ret s�vidt var p�begynt. Da mamma satt p� sengen og l�ftet p� armer og ben for � sende en p�kledd datter i barnehagen. Jeg kunne lukke opp �ynene og starte et evig leven da jeg s� at den utspeklerte moren min pr�vde og sende meg i barnehagen�if�rt snekkerbukse. Det kom ikke p� tale. Den gangen jeg aldri sluttet � pr�ve meg p�sjokoladep�legg p� br�dskivene til lunsjen men aldri fikk et ja. Da jeg m�tte l�re at det noen ganger l�nner seg og gi opp. Da mamma satte panneluggen i strikk midt p� hodet mitt og syntes jeg var fryktelig s�t. Det syntes de andre barna ogs�, der kommer tilnavnet "Alfa".

Det var da foreldrene beundret hverandres ytre med stenvaskede jeans og machende jakke og store barter med matchende briller.

Jeg husker da jeg ikke ville b�rste h�ret f�r jeg skulle p� skolen. Da jeg v�knet om morgen og trengte en overbevisende forklaring p� hvorfor jeg m�tte gre ut tuggene n�r de befant seg i bakhodet og jeg slettes ikke s� dem. Da vi spilte med Pog i friminuttene, spilte kanonball eller byttet Spice Girls kort.

Det var da sykkelshorts var kult.

Jeg husker da jeg ikke kunne leve uten plat�sko. Da jeg stod i flere timer med speilet som eneste selskap og �nsket meg s� inderlig sterkt svart h�r med r�de striper forran. Den gangen jeg lindret lengselen med en bl� h�rmascara. Toppene mine var tjue centimeter lange og buksene hadde sleng. S� vidt det var. Det var da h�ret ble festet i en h�y stram hestehale og bodyglitter gikk til alt. To sm� remser med h�r stakk ned fra skillet i panna, stive av h�rspray. Det var da Britney fikk kritikk for sexy musikkvideo og Slim Shady var alle tolv�ringers dr�mmemann.

Det var da mottoet "less is more" handlet om �yenbryn.

Det var storhetstiden for "harry" som senere ble et begrep p� svenskehandling. Lars Sponheim ante ikke hva han snakket om. Vi snakker skj�rt utenp� buksa, batikk passet like s� godt p� t-skjorter som p� bukser og omslagsskj�rt, sekkene var underdimensjonerte med enormt lange stropper, Shania Twain hadde ingen Jan Thomas til � skjenne p� seg n�r hun sang "that dont impress me much" gatelangs if�rt leopard fra topp til t�, inkludert en kappe og bar mage. Pamela var one of a kind og det var ti�ret for d�rlige men uhyre poplu�re skrekkfilmer. Du var s� kul som antall gir du hadde p� sykkelen eller s� gammel som antall mistede tenner, og hvis du skulle blunke da jeg febrilsk smalt hendene sammen forran nesa di, s� var du garanert redd for morra di.

Det var tiden furuveggene og m�blene�omringet oss alle og extacy underholdt menneskene innenfor.

Jeg husker gangen ti�ret bar mot slutten. Da morgene innebar sminke, speil, speil og sminke. Da ingen antrekk passet fordi buksene som vi refererte til som merkebukser var til vask. Miss Sixty...� Da Buffaloskoene prydet pipestilkbena og slengen i buksa helst skulle skjule det fakta at du hadde p� sko til og begynne med. Da lommene p� bukserumpa skulle av, stringtrusa skulle opp, BH-innleggene skulle inn, utringningen skulle ned og brunkremen skulle p�.

Det var den tiden... Den er over og la oss h�pe det blir med det.

Nightmare before Easter

30.mar.2010 kl.09:46 i Blogg 2 kommentarer

Jeg synes det er p� sin rette plass at jeg n� deler de grusomhetene jeg var vitne til i natt. I s�vne s� klart, men ikke desto mindre traumatiserende.

Det var v�r og det var kveld. Jeg var ferdig med en d�rlig gjennomf�rt remavakt og stod for en farvelprat p� rampa. Denne rampa p� baksiden har nok gjort et stort inntrykk p� meg i og med at 90% av mine dr�mmer foreg�r akkurat der.

Alts�, bilen min st�r parkert bak ryggen min og jeg aner p� et vis at vinduene st�r �pne... Det kunne de selvsagt ikke og jeg lukket de igjen med biln�kkelen. Det var bare � stikke h�nden bak ryggen, trykke, og vips s� var alt i orden. Trodde jeg!

Lite visste jeg at en elg hadde kommet i stormene fart mot bilen min i det �yeblikket, satt fast �yet sitt i vindussprekken

og i det vinduet lukket seg helt s� gikk det som det m�tte g�. Elgen sitt �ye poppet ut og spratt gledelig mellom bena mine, der det stoppet og tittet opp p� meg.

Den gigantiske elgen la seg i forsterstilling�og d�de. Trodde jeg. Men jeg turte jo ikke � sjekke. Resten av dr�mmen pr�vde jeg � f� tak i viltnemda, som var en s� komplisert oppgave at det m� bli en historie for seg selv.

Babymarsjen

29.mar.2010 kl.23:15 i Blogg 0 kommentarer

I dag jobbet jeg. Til lunsj spiste jeg to br�dskiver, �n med l�kp�lse og �n med baconost. Jeg dro hjem fra jobb rundt halv seks og dro til Marita. N� er jeg hjemme. And thats the way the cookie crumbles. Hadde jeg ikke hatt noe mer spennende og komme med en d�t s� tror jeg at jeg skulle droppet hele sulamitten.

Sulamitt har jeg ingen anelse om hvordan jeg definerer, men er ikke det fint med s�nne udefinerbare ord man kan bruke n�yaktig der det passer seg? Bortsett fra til de som vet definisjonen p� en sulamitt. S�nne som mamma vet sikkert det. Hun forklarte meg nylig bakgrunnen for ordet ettermiddag. Mid-Dag. AHA! Jeg trodde jeg var fult utl�rt, men det skal vise seg at det enn� finnes noe jeg ikke vet.

Jeg liker � tro at det betyr det jeg vil det skal bety akkurat i den sammenhengen jeg bruker det. Som smurfene som smurfer. Jeg pleide � gruble meg spr� rundt dette; hva n�yaktig er det smurfene gj�r n�r de smurfer? Svaret jeg ble servert var "det som passer seg". Fantastisk. � smurfe er � gj�re akkuratt det som passer der og da. Det er s�nn jeg vil leve, smurfe hver dag og nyte hvert minutt av det.

Men det finnes ting som kan spolere hele smufingen. Unger, s� klart. Marita og jeg har snakket om det i dag. Begge i dyp fortvilelse. Som om vi ikke har nok med � holde styr p� egne ben og armer. Om en ikke skal passe p� et dobbelt sett ekstra, hvis ikke enda fler. Mange unger. Jeg har trodd jeg skulle blitt en god mor, fortalt meg selv til stadighet, men i den senere tiden har jeg begynt � tvile.

Allikevel tror jeg ikke det blir noe problem n�r det en dag kommer en tobent (forh�pentligvis) til verden, for om det er noen vesner p� denne planeten som er feilfrie s� er det m�dre. Og da spesielt sm�barnsm�dre. Det m� v�re fantatsisk � v�re s� perfekt at man som en selvf�lge kan d�mme hver enkelt annen skapning der ute. Da spesielt andre sm�barnsm�dre. Jeg misunner de s� enormt der de rusler gjennom senterene, gjerne fire i bredden, med nesa i v�ret og hver sin b�sjebleie med unge oppi i hver sin gigantiske trillevogn.

Her er aldri en feil blitt beg�tt. Tro du meg.

Hei - som jeg gleder meg!

Ok da... Kanskje litt...

Sommer kommer, sommer kommer...

28.mar.2010 kl.15:14 i Blogg 5 kommentarer

Sol og regn og latter og sang.

B�NN

24.mar.2010 kl.15:10 i Blogg 7 kommentarer

Hei! Det er bare meg.

Husker du meg? Jeg var hun med den store flekken p� kinnet og lysblond h�rsveis alt ettersom hvor godt kj�kkensaksa var gjemt. Hun som heller satt en halvtime og holdt seg fremfor � avbryte leken med en dotur. Som la seg langflat og hamret i bakken med armer og ben om ting ikke gikk som hun �nsket. Den tisynelatende uskyldige jenta som ble morderisk hvis hun ble vekt etter en biltur. Drillpiken med den marsipanfargede drakten som hun var s� stolt av. Hun som visste fra tidlig alder at livet kom til � g� som en lek...

Jeg er sikker p� at du husker meg.

Jeg pleide � be til deg om jeg �nsket meg en Barbiehest eller den nye Spice Girls Cd'en. N� husker du meg. Jeg har stoppet med det n�, mamma sa det ikke var pent.

Det har hendt seg jeg har tatt opp kontakten i tunge tider og du ryddet opp i problemene mine f�r jeg har visst ordet av det. Jeg er lei for at jeg bare tar kontakt n�r ting g�r galt, men jeg er sikker p� at du har nok � gj�re fra f�r. Jeg vil uansett takke deg for�� gjort livet mitt s� godt. Det finnes s� mange vonde skjebner der ute, men meg har du skjermet.

Jeg vil allikevel sp�rre som jeg alltid ba deg om som liten. Husker du?

Pass p� alle barna i verden. Ta bort krig. Pass p� mammaen min og pappaen min og lillebroren min. Og mormor og morfar. Farmor og farfar. Alle jeg er glad i. Hvis du gj�r det�lover�jeg �v�re verdens snilleste jente. Amen.

Jeg h�per du leser bloggen min eller h�rer tankene mine.

Hilsen Heidi

Menn som ber om � bli voldtatt

23.mar.2010 kl.13:29 i Blogg 4 kommentarer

Jeg har en venn jeg mailer med og�et utdrag av det jeg skrev sist f�lte jeg var n�dvendig � dele med omverdenen.
For at alle skal vite min mening rundt disse.
Mannegriser.

...Jeg synes heller ikke det er speiselt kult med gubbene som liker�jentene�bare s� vidt lovlige. For disse handler

virkelig. De elsker slibrige teksmeldinger og dr�ye kommentarer i forbifarten. Og dette er jenter som forst�r hva som ulmer, de vet ogs� godt om fenomenet "voldtekt" og mange frykter dette med en gang en gris begynner � hentyde pupper og l�r.

De innbiller seg ogs� at jenter ber om det selv n�r de g�r kledd som de gj�r...

Skal jeg fortelle deg hvem som g�r utfordrende kledd? Det er disse mannegubbene! Om sommeren tar de av skjorta s� magen strutter og hver svettedr�pe kan f�lges fra nakken og ned i rumpesprekken. Det som dekker resten av sprekken er en trang, liten olashorts�som ble separert fra buksebena en gang tidlig p� �ttitallet. N�r de sitter skrevsover og styrer med saker og ting s� kan du tydelig skimte penisen i shortskanten. Ganske utfordrende sp�r du meg...

Allikevel har jeg aldri voldtatt en eneste �n av dem...

"Voksen" er et fremmedord

22.mar.2010 kl.21:22 i Blogg 1 kommenter

Jeg blogger ikke s� ofte nettopp av den grunn at jeg vil skjerme dere. Jeg er ikke glad i � bevisst kjede andre mennesker. Jeg liker best � kjede andre n�r jeg tror jeg underholder.

Men da jeg blogger, i alle fall, merker jeg at helhetsbildet�gir en ganske selvsikker Heidi.

Det liker jeg. Det stemmer. Siden Heidi ble blogger har hun vokst i seg selv og blitt et rimelig kvalmt, selvsikkert menneske. Det siste �ret har v�rt et godt �r. Det er helt OK � bli stor jente.

Jeg hadde jo ikke p�st�tt noe om jeg ikke visste at jeg hadde rett.

Og hvorfor gidde � starte en diskusjon om en ikke vet at en skal vinne?

N� er jeg ikke voksen enn�. Jeg blir ikke voksen.

Men den dag jeg blir s� voksen som jeg f�r blitt, s� ville jeg ikke startet en diskusjon med meg om jeg var deg!

Jeg ELSKER bilder der jeg ikke ligner p� meg selv! F�r ikke nok av dem.... Jeg �ser p�!

Forbannelsen

14.mar.2010 kl.01:05 i Blogg 0 kommentarer

Hva om du fant deg selv en kveld, kanskje en kveld som nettopp denne, alene og lei. Lei omgivelsene. Lei livet. Hva om du da tittet bort p� klokken og s� tiden som tilm�lt og ikke som evig. Klokken tikker og g�r og det vil den fortsette med. Ogs� dersom ditt liv tar slutt. Og det vil det. F�r eller siden. Alle lever p� tilm�lt tid, tid vi har l�nt fra jorden. Tid du ikke f�r refundert dersom den ikke tilfredstiller kravene eller du skulle angre p� dine valg. Det finnes ingen fjernkontroll, du kan hverken spole angre eller hoppe til neste kapittel. Men viktigst av alt; dagen i g�r f�r du aldri igjen.

Har du pr�vd � smile til en fremmed? Enten du kj�rer forbi, er p� butikken eller venter p� toget. � smile til en fremmed gir deg en glede du ikke kan kj�pe for penger. Det overraskede uttrykket hos en fremmed som deretter forvandler seg inn til et smil. Det er noe du deler med den fremmede som passerte, og i tiden som f�lger like derp� kjenner du lykke. Den store gleden som bare sm� ting kan gi deg,

Hvorfor er det gode i livet det som blir satt minst pris p�? Hvorfor skal det v�re n�dvendig � minne en annen p� at livet ikke varer evig f�r vedkommende husker � sette pris p� det? Hvis en visste sin egen dato for dommedag, ville en da leve fult ut?

Bare tenk p� det.

Om du lager en liste over alt det gode i livet ditt,
ville denne listen v�re identisk til listene med dine daglige klagemomenter?

N�tteskallet mitt

08.mar.2010 kl.16:45 i Blogg 3 kommentarer

Hva feiler det meg og mitt perpektiv p� livet og verden?

Jeg sliter. Litt skikkelig. Jeg klarer ikke � finne ut av meningen med livet og alt rundt det. Jeg skulle s� gjerne ha visst. Her om dagen, i bilen p� vei hjem fra jobb, gikk det opp for meg. S� glemte jeg det igjen.

Hvor mange er vi blitt? Er det 6 milliarder? Tipper det er flere med tanke p� hvor dyrt det er med prevensjon, men det var det siste jeg kan huske. Det er kanskje blitt 7... Eller 8? Det er det samme, det er hverfall et tall som er stort. Fryktelig stort. Vi vrimler i lag med maur, grevlinger, spyfluer og andre sjarmerende vesner, men er av den oppfatning at det er vi med to ben og blindtarm som er mest verdt. Vi har f�lelser, det skal angivelig ikke myggen ha. Tror vi.

Men hvorfor er det s�nn? Og hvorfor er livet mitt s� viktig for meg? Jeg tr�r varsomt rundt og legger opp livet s� det skal utvikle seg best mulig og s� jeg p� den m�ten kan legges i jorden en dag med et godt liv � se tilbake p�. Jeg kan ikke se tilbake p�livet n�r jeg er d�d, kan jeg vel?

Det er viktig � ikke forhaste beslutninger. Det er viktig � ta den riktige utdannelsen. Finne den riktige mannen. V�re trofast. F� friske barn om mulig og deretter elske dem betingelsesl�st. En skal spare penger. Ha det trygt. Holde kontakt med gode venner og familie. Og til slutt skal du sitte igjen med f�lelsen av at akkurat du har utgjort noe i livet.

En kan si det er instinkt, jeg mener det er menneskeskapt. Jeg mener at alle tradisjoner er till�rt og ikke medf�dt. Men vi er flokkdyr, det vet jeg. Vi knytter oss. Derimot livssyklusen v�r tror jeg vi har bestemt selv. Vi har skapt vanene v�re. Vi har funnet opp klokken, vi har lagd betegnelser som d�gn, dag, natt, m�neder og �r. Vi har fanget oss selv, hjernevasket og n� er vi ikke lenger fri. Vi gj�r som det er forventet av oss og s� lurer vi p� hvorfor den muslimske kvinnen godtar det hun gj�r.

Hvordan hadde verden sett ut i dag om mennesket ble tildelt samme hjernekapasitet som katten? Hadde vi overlevd?

Ikke misforst�, jeg synes livet mitt er fullkomment. Jeg har alt jeg m�tte trenge med mer. Men noen ganger, i et svakt �yeblikk, savner sjelen min noe jeg aldri i dette livet har f�tt oppleve; � v�re fri. I ett�med�naturen. Som dyrene. Ikke v�re knyttet til sted eller tid.

Vi har gjort verden s� stygg... Vi tror naturen er skogen, de ubebygde, �de plassene der ingen vil bo, mens byene er sivilisasjonen. Tilpasset mennesket.�Vel, om Gud skapte deg og meg s� er det i alle fall sikkert at han ikke skapte Karl Johan... Indirekte kanskje... Jeg liker � tro at det kanskje ikke var meningen.

But�then again... Hva skulle jeg gjort uten mac'en min? Bilen min? Mobilen? Jeg er ikke noe bedre enn utviklingen selvom jeg liker � tro det.

Selvdyrkelse

28.feb.2010 kl.19:43 i Blogg 3 kommentarer

Egosime er en enormt god egenskap og ha.
Den dagen du setter deg ned p� stuegulvet og forst�r at du har fors�mt ditt eget liv for noen andres,
da er det for sent.
� glemme seg selv tjener hverken deg eller andre...

PEDOFILE

24.feb.2010 kl.19:24 i Blogg 8 kommentarer

Perverse svin. Avskum. Syk. Uten rett til � leve. En pedofil.

Min egen brainstorm gir meg disse ordene i l�pet av f� sekunder. Pedofile er syke. Pedofile er sosiopater og skulle utslettes. Det er den v�rste sorten av parafili, den som g�r ut p� � mishandle barn seksuelt. Det er forkastelig.

Er det virkelig s�nn? Om jeg lever mitt liv i gjennom med et sterkt �nske om � rane en bank, er jeg da en bankraner? Man m� beg� et overgrep for � kunne betegnes som en overgrepsmann. V�re tanker er frie og det kan man ikke straffes for.

For � forbygge overgrep fra pedofile �nsker mange � fjerne folks oppfatning av legningen. De vil "friskgj�re" den. Om en pedofil f�r betegnelsen syk s� kan det forverre situasjonen sier de. Men er det �n ting som slettes ikke skal normaliseres i mine �yne s� er det nettopp � bli seksuelt opphiset av barn. Ingen parafilier kommer, etter min mening, fra f�dsel av. Det er for absurd. Det er ikke riktlig. Noe har provosert det frem.

Jeg er revet til alle kanter n�r det kommer til dette temaet, for en del av meg vil si at en pedofil m� f� tenke alle de grisete

tankene han vil s� lenge han ikke skader noen, men allikevel er det vanskelig � si det samme hvis jeg g�r n�rmere inn p� tema. Mer personlig. N�r jeg tenker p� mine n�rmeste og de barna jeg en dag skal f�. Ingen f�r ha skitne tanker om dem!! Men s� klart, alt er bedre enn � skade dem.

Jeg er ogs� tvilsom til motivet bak denne legningen. Jeg er redd mye av grunnen til at et voksent menneske kan tiltrekkes av uskyldige barn er at de er kontrolerbare. De er sm�, spinkle, hjelpesl�se og uskyldige. Om det finnes slike motiver bak seksuell opphisselde burde man selv ta ansvar for kvitte seg av med det.

Det g�r ikke � kvitte seg av med det, kan man si... Man er som man er, det er i bunn og grunn synd p� dem. Og jeg er delvis enig. Jeg vet samtidig at saksualdriften i et menneske ikke normalt sett er s� stort at vi trosser hva som helst for � leve den ut. Ikke for en hver pris. Ikke for et barns liv.

Igjen ville jeg hatt mer �penhet rundt temaet. Det blir mye f�lelser p� innsiden om man blir halshugd av � komme frem som pedofil. Vi har heller ingen tall. Vi aner ikke hvor mange dette gjelder. For alt vi vet trenger det slettes ikke og ligge under parafili. Det kan v�re det er s� normalt at det sidestiller homofili. Og desto st�rre internettet blir, desto mindre tilsyn de sm� har og desto mer innelukkede f�lelsene til disse personene er, desto st�rre kan tallene bli.

La meg si, f�r jeg slutter, at tankene mine er med de der ute som i dag er stemplet som perverse svin, avskum og syke uten om � noen gang ha skadet noen. Jeg er ogs� klar over at det ofte har forekommet overgrep selv p� mange av disse i barndommen. Et liv i skam uten om � ha noe � skamme seg over.

Jeg skulle �nske det fantes en m�te � v�re �pen p� utenom � utst�tt av samfunnet. Jeg skulle �nske alle ville se at det er mennesker som trenger hjelp og ikke fors�mmelse. Dette er en tema som kun f�r oppmerksomhet n�r noe g�r galt, n�r skal vi forebygge? For b�de de pedofile og barna...

Ps. Om Simen skulle komme over dette innlegget s� ville jeg satt stor pris p� om du ville sendt meg en mail til to_pelikaner@hotmail.com, jeg ser bloggen desverre er slettet.

Ting om Heidi som ingen trenger � vite...

11.feb.2010 kl.16:40 i Blogg 12 kommentarer

...Men som jeg forteller!�

Min st�rste kj�rlighet i barndommen var �ystein Sunde.
Jeg hadde lenge lyst p� fotsopp s� jeg fikk venninnen min til � smitte meg.
Jeg ble f�dt med f�dselsmerke p� kinnet og jeg likte det ikke. Selvom mormor hadde sagt at det var Gud som hadde satt den der for � kjenne meg igjen. Jeg tenkte at det var rimelig r�ttent gjort.
Jeg har aldri vasket min egen bil.
En gang br�t jeg meg inn hjemme ved � l�fte ut vinduet. Alene.
Jeg kan spille fl�klypa og v�rs�g p� munnspill!!
Jeg har hatt Sims-avhengige perioder siden The Sims 1 kom.
Jeg spiser alt utenom lever.
Jeg har diagnosert meg selv med en mild klaustrofobi. Takler ikke � bli holdt rundt anklene!!
Jeg "hopper over" lyktestolper ol. n�r jeg sitter p� i bil ved � stramme rumpemusklene. Gjor det hele livet. Skulle tro det ga en stram rumpe, men det gj�r ikke det...
Jeg har�tvangstanker somme tider. Jeg har ritualer som skal gj�re underverker- og det funker!!
Jeg trodde hele verden handlet om meg da jeg var liten, av den grunn at jeg ikke kunne forestille meg en verden gjennom andres �yne. Er det definasjonen av selvsentrert?
Jeg har dessuten v�rt filosof p� heltid siden begynnelsen av 90-tallet! Og det jeg startet med � gruble p� da- det lurer jeg p� enda.
Jeg tok mine f�rste skritt da jeg var 10mnd gammel og kunne lese og skrive f�r jeg begynte p� skolen. Men n� har jeg l�rt � heller�starte l�pet rolig, hvis en ikke vil bli hengene igjen bakerst!
Jeg signerer som "kontorsjef" og er "tidligere regskapsf�rer", enda skolegangen min best�r av grunnskole og studiekompetanse.� Det eneste kurset jeg har i ettertid�er postkurs og jeg kan ikke det heller...
Jeg kan g� i bro- i trapper!!
Jeg l�p naken rundt mennesker som solet seg p� Tj�me og sang "Vem vet". Jeg sier ikke hvor gammel jeg var.
Jeg var ogs� av den oppfatning at man m�tte ha trusa utenp� buksa n�r man trente aerobic.
Jeg har brukt opp�en natt av mitt liv ved � sende meldinger med en som utga seg for � v�re kj�resten min�og hadde f�tt telefon med�nytt nummer til jul. Det er det n�rmeste jeg noen gang har v�rt og�vil komme selvmordstanker. Blakarstugun......Say no more!
Jeg fant kj�resten min p� nettet i den forstand at jeg kun visste fornavnet, kommunen og f�dsels�ret.

Jeg lar det bli med dette ettersom jeg ser at jeg har begynt � dra den litt langt! Sistnevnte har jeg bare s�vidt turt � fortelle han selv...

En skulle tro jeg var rar.
Det er akkurat d�t jeg er.

Ting du burde visst, men tydeligvis ikke gj�r!

10.feb.2010 kl.22:25 i Blogg 9 kommentarer

F�rst skal jeg stave et ord korrekt som er p� utrydningsranden som rettskreven i det norske spr�k:
INTERESSERT ikke intrisert, interiesert, intresert osv... Interessert!!
Det heter ogs� INTERESSE, INTERESANT, INTERESSER.

Dessuten finnes det et ord som 90% av norges befolkning under 30 har g�tt glipp av.
Det er ordet KANSKJE. Enda s� mye det brukes s� blir det kan-sje. Tenk p� det... Del opp ordet!
KAN-SKJE! Det kan skje. Kanskje!

Noen ganger m� man bevise hvem man er, enten om det er identitet eller alder. Da skal man vise LEGITIMASJON og legi-mit-asjonen kan man la ligge s� lenge.

Hver vinter kommer dessuten en INFLUENSA. Det kan v�re tungt p� mange m�ter, men det heter fremdeles ikke in-fulensa.

Det var bare noen sm� p�minnelser... Det finnes mange fler som jeg kommer p� n�r jeg ser dem. Det kan vi ta neste gang. Men f�rst skal jeg ta den siste og aller viktigste av dem alle;

DEN GANG DA, ALLTID N�R...
Jeg mener det.... Voksne mennesker! Folk i alle aldre! Har dere ikke g�tt p� skole?? Det heter DA jeg var ung og N�R jeg st�r opp.

LA MEG VISE EN VIDEO SOM VISER ET GODT EKSEMPEL. BERGENSER ELLER IKKE, FOR � UTGI EN S�NN SANG BURDE MAN BLITT UTVIST FRA LANDET!!

Jeg siterer Gest og forst�r at alting var j�vla mye bedre f�r n�r vi var sm�, da vi snakket som ville og alle syntes det var s�tt...

Misforst� meg rett. Skrivefeil for slurv er en ting, skrivefeil fordi man gir blaffen i rettskriving er en annen ting.

EDIT: Jeg b�yer meg i st�vet! Skulle ikke klare � gjennomf�re det denne gangen heller... S� klart er det to s'er i interessant ogs�!!!! (HVORFOR f�r jeg ikke ordliste p� bloggen?) Jeg er flau...

JEG KAN RANE BANKEN OM JEG VIL

29.jan.2010 kl.22:07 i Blogg 4 kommentarer

Jeg har ofte satt pris p� fornuften.

�Jeg tenker p� mye rart, det er jeg klar over, men p� et vis s� finner jeg logikk i det hele! Tenk p� alt man h�rer om fra omkring i verden, alle de syke historiene som det gj�r vondt bare og h�re om. Det er beg�tt av mennesker som p� et eller annet vis har mistet fornuften p� veien eller rett og slett aldri har hatt den glede og v�re i besittelse av en.

Men disse ugerningene blir beg�tt av mennesker som er lagd og bygd opp akkurat som deg og meg. De ble f�dt som bl�aktige skrikerunger som trenger bleieskift og kontinuerlig tilsyn. En dag hender det allikevel at dette mennesket, bygd opp som deg og meg, gj�r ting som � kaste en hund av en bro eller dreper klassekameratene sine. For eksempel.

Det er klart det er mye langs veien som p�virker fornuft og logisk tankegang. Allikevel skremmer det med og tenke p� hva min kropp har mulighet til � gj�re. Det er skummelt n�r en st�r med en kniv og tenke at en er en beveglse unna og stikke den � l�ret p� sidemannen.

Ikke misforst�, det er slettes ikke ting jeg �nsker og gj�re, det skremmer meg bare at det er mulig. Det er en s�nn usannsylig ting at en ikke alltid tenker over at man kunne hvis man bestemte seg for det. Jeg vet jeg nevner de villeste eksempler, men s�nn er tenkegangen min.

N�r du er med kj�resten din til familien hans for f�rste gang s� er det bare fornuften som holder deg borte fra og dra opp skj�rtet og gj�re fra deg p� kj�kkenbenken. Fysisk, hvis en m� p� do der og da, s� er det faktisk mulig.

Hva hvis den skulle gi slipp en dag og en skulle bli, pent sagt, spr�?

Noen ganger st�r jeg i h�yder og titter utover utsikten, jeg finnes ikke redd for h�yder, men s� og bli forferdet over at det bare er en bevegelse som skal til for � kaste min egen kropp utenfor. S� blir jeg skremt. Og s� g�r jeg...

Det er ikke sikkert jeg fikk frem s� mye fornuft, men jeg lover at alt er klart i hodet mitt. Og fornuften i behold. Jeg skal ikke knivstikke noen i l�ret, jeg lover!

IKKE LA SKINNET BEDRA, JEG ER SNILL SOM EN SAU!!

Dragen og Ugla...

24.jan.2010 kl.01:49 i Blogg 1 kommenter

Jeg kan sveve over bakken, men enda v�re like sveiset fast som jeg alltid er. Det er det som er problemet. Det enorme egoet vi alle er f�dt med, men som f� t�r og vedkjenne seg.

�Vi trenger bekreftelser daglig p� ting vi allerede vet og kravet p� oppmerkomshet er st�rre enn vi aner. En kan ha nedturer uten om � ane grunnen, en pr�ver � g� inn i seg selv, pr�ver � se fornuften, men kommer frem til at en er like klok som en var da turen startet.

Det evige problemet er at hjernen er fornuften, det er der vi leter etter svar, mens det er med hjertet vi skulle ha sjekket. Den vablete, blodpumpende klumpen med snabler styrer livene v�res mer enn vi registrerer. Hver minste ting f�r det med seg, en liten bevegelse, bemerkning, hendelse... Det g�r ikke glipp av en ting.

S� her har jeg tenkt til � sove i natt, her under pleddet sammen med den fornuftige hjernen og det oppmerksomme hjertet, som en revolusjon. Don't you know talking abour a revolution sounds like whisper? Det er bare � hoppe i det.

Innse at en kroppen trenger en vekkelse, at den er egoistisk og selvopptatt og at handlinger f�r konsekvenser. Det er viktig og v�re herre over sin egen kropp!

S�rlig at jeg fortsatt har julepynten fremme! Den ble tatt ned 25/12 00:01. Dette er fra november!

Syklister er syklister hele �ret!

18.jan.2010 kl.23:30 i Blogg 5 kommentarer

Syklister er et forhatt tema blandt mange billister som ikke ser gleden av � tr�kke milevis i �letrange kl�r men intet annet enn nedsotede gr�ftekanter og hullete asfalt i sikte. Joda, jeg kan selv bli overivrig i kampens hete bak tre syklister som velger � sykle tre i bredden for kosens skyld. Men her skal jeg passe mine ord, jeg som skryter av pappaen min som har syklet Trondheim - Oslo (to ganger!!!). Dessuten m�ler sykkeldekket 2mm og hadde jeg syklet en s�nn sykkel s� ville jeg ogs� holdt meg der asfalten var som best. Egentlig hadde jeg vel holdt meg hjemme, men nok om det... Her m� en v�re �pen for forskjellige interesseomr�der.

Folk er forskjellige, vi liker forskjellige ting. Jeg forst�r ikke gleden av � sykle og de forst�r kanskje ikke gleden av � skrive blogginnlegg s� lange og t�rre at ingen orker � lese dem. Folk flest forst�r antagelig ikke gleden av � blogge generelt og jeg m� vel si meg enig. Det er alltid ting en m� akseptere for � ikke g� p� veggen. Noen ting er derimot vanskeligere � akspetere enn andre...

Den sykkelen... Ergometersykkel brukte pappa p� vinterstid. Han syklet og syklet og jeg husker jeg sto bak han med forferdede �yne da jeg s� svettedammen p� gulvet og min pesende far som hang over sykkelstyret med h�ndkle p� nakken. Jeg h�rer lyden av b�ndet mot hjulet enda. Jeg synes det var grusomt � se pappaen min p�f�re seg en s�nn smerte, og har til dags dato unng�tt � gj�re det samme s� godt det har latt seg gj�re! N� sporer jeg av, for poenget mitt var bare � fortelle hva en syklist i trening bedriver tiden sin med om vinteren. Det var alts� dette. Ergometersykkel. Det er smart...

De siste dagene har det sn�dd. Gradene hopper opp og ned og er noen ganger nesten over p� plusssiden. Sn�en blir liggende grumsete p� fortauet, men hva ser du?? En syklist!! Hvis du zoomer inn vil du tydelig kunne se fortvilelsen lyse ut av �ynene. Hvis du zoomer ut s� ser du det enn�. Fortvilelsen er ikke til � komme seg unna. Som om de ikke visste hva de begikk seg ut p�. Som om vinteren kom som en eneste stor overraskelse da de satte seg p� sykkelen og begynte � tr� den 18 januar. De tr�kker p� beistet de har klemt mellom bena, men det sklir og spoler til alle kanter og oppoverbakker er verst. De blir r�de i kinna, sn�en som faller ned smelter allerede lenge f�r den lander p� den bare huden og de ser oppriktig slitne ut. Det sklir mer tilbake enn frem, og fungerer som om du skulle komme seg fra a-b med reinlender. Frem, tilbake, frem, frem, frem. Deretter byttomfot rett frem, s� tilbake. Hoppsteg fremover.

Det g�r alts� ikke fort og riksikoen for � havne langflat i gr�fta er meget stor. Om syklisten n� hadde g�tt av sykkelen og trillet den fra siden g�ende, s� ville den ha brukt halve tiden, uansett distanse. Ganske sikkert. Men s� igjen... Hadde han syklet p� ergometersykkelen hadde han ikke kommet seg en meter. Det er nok der tanker ligger...

Eller er det dette l�sningen?

Sammenhengen mellom dyre sko og r�yking

14.jan.2010 kl.22:34 i Blogg 5 kommentarer

HVORFOR synes jenter det er kult � g� med stygge sko fra en kjent designer?

�Vi ville ikke synes det var s�rlig kult � g� med stygge sko fra �konomisko, ville vi vel? Det er alt grunnet prisen... Om Jimmy Choo hadde tatt seg en tur p� Bj�rgs mote i Eidsvoll sentrum, plukket ut det grelleste paret med bestemorpumps (selger de sko p� Bj�rgs mote?), satt prisen til 6000kr og sitt navn inni s� hadde det v�rt p� hver motebloggers "vil ha" i l�pet av en uke eller s�... Jimmy Choo eller Louboutin hadde slettes ikke v�rt ettertraktet hvis alle forbandt det med fattigfolk! Det er helt greit � ha en stygg genser hvis en kan fortelle at den kostet 3000kr.

Men det her er ikke hetsing, heller ingen moralpreken, selvom det ser s�nn ut. Det er bare fakta og jeg faller for det selv. Jeg �nsker meg virkelig Louboutins og jeg ville ikke gjort det hvis jeg kunne kj�pe dem for 399,- p� Eurosko. Det jeg vil frem til er at det som er dyrt og forbundet med rikdom er attraktivt. Det kjendiser har r�d til osv. Og DER kommer (s� klart) sigarettene inn!

R�ykere er forhatte i disse tider. Det norske land gj�r sitt ytterste for � f� voksne, ansvarlige mennesker til � stoppe denne uavanen sin (at dette skjer mens overvekten stadig n�r nye h�yder kan vi stikke under stolen s� lenge). Et av tiltakene er prisstigningene, er vi oppe i 80kr for tjuepakningen? Og forsetter det p� dette viset, at alle stakkarene tvinges bort ifra denne lille livsgleden og det blir s� dyrt at bare de rikeste kan unne seg en s�nn luksus... Ja... Da inbiller jeg meg, i mitt lille hode, at da er vi tilbake p� 1920-tallet f�r vi vet ordet av det. Da r�yking g�r fra � v�re lavm�l til � v�re ansett som luksus. Og f� bloggere har r�d til dyre kl�r, men enda kj�per de alt de kommer over. Det handler om � ta seg r�d!

Og n�r den trenden kommer s� tror jeg hver enkelt mann i gata tar seg r�d til � r�yke.

Jeg sier; Sett ned igjen tobaksavgiften og vedlikehold assosiasjonen til lavm�l og s�ppel.

Jeg har tatt meg r�d til � farge h�ret og det er verdt hver krone!

Om jeg ser litt anstrengt ut s� er det bare fordi jeg pr�ver � v�re pen!

Minnearkiv

30.des.2009 kl.16:19 i Blogg 4 kommentarer

Det kan du ta rennafart og drite i, sa gutten. Ja, han sa s�. Det var rett etter at jeg hadde informert om at Visa Electron ikke fungerer under reservel�sning og spurt om han ikke ville g� i minibanken og ta ut s� kunne jeg sl� ut varene s� lenge. Det kan du ta rennafart og drite i.

Noen ting svir seg vikelig fast. Det er ting en aldri glemmer. Noen store ting, men ofte sm� og ubetydelige ting. Jeg tror nok man en gang glemmer det, men sannelig tar det sin tid. Jeg lurer p� akkurat hva som skal til for at en liten episode skal feste seg s� godt i hukommelsen og jeg lurer p� om jeg har skapt lignende situasjoner for andre. Det h�per jeg virklig ikke!

Det er ingen poser ved rundstykkene, sier damen til meg. Da skal jeg f� tak i en som ordner det, svarer jeg. I mellomtiden kan du jo ta en pose fra br�dskj�remaskinen like ved, legger jeg til. Jeg skal ikke skj�re opp rundstykkene mine, skriker damen, jeg trenger en pose! Jeg t�rker bort svette og sier at det kommer en hvert �yeblikk som skal hjelpe henne. Hvor da?? Skriker kvinnemennesket, jeg ser han ikke!! Han kommer snart, sier jeg... Svett... Det er ingen her, jeg ser ingen, legger hun til... Denne damen har i alle fall sikret seg en plass i evigheten i mitt minne. Jeg kommer til � fortelle barnebarna mine om henne, bare for at de skal skj�nne hvor grusom bestemor kunne ha v�rt!

Der kommer hun som er s� blid, sa en dame til mannen sin. Deretter henvender hun seg til meg og informerer meg om at jeg alltid er s� blid. Jeg smilte litt ekstra helt til hun legger til; Og n�r du smiler s� ser du s� tr�tt ut! Je... Je... Jeg er ikke tr�tt...

Det er sikkert at sm� barn forteller deg sanneheten... Og n�r en liten gutt tusler forbi og roper; mamma se p� han! Og st�r p� sin sak selvom moren pr�ver � fortelle at det er en hun... Da er det ikke s� g�y � v�re jente!

Samtidig er det heller ikke s� g�y som en skulle tro � daglig f� komplimentet "du er s� pen ogs� har du s� fint h�r" n�r det hver dag, fra samme person, f�lger� "er du ny her du?"

Jeg blir s�klart glad for komplimenter, men det er bare det motsatte jeg husker.

Bare en romatisk bildeserie... Ikkeno � bry seg om!

McDonalds-Griser

16.des.2009 kl.09:29 i Blogg 9 kommentarer

Dashing trough the snow in a one-horse open sleigh. Over fields we go, laughing all the way...|

Du og du, for et v�r! Sn�flakene er store som... Store!� Ikke en gren p� tr�rne rundt meg har kommet seg unna, det ligger sn� overalt! I g�r kveld satt jeg og s� p� gatelykten i m�rket n�r sn�en dalte forbi. Er det ikke fint? Tretoppene og veiene, alt er dekt med sn�! Turg�ere slipper endelig � plukke opp hundem�kka, da den forsvinner ned i sn�en, ikke kommer til syne igjen f�r v�ren og�er like fin og fersk etter vinterens trygge favn. Jeg elsker julen! Min bror mener jeg er verdens st�rste juleelsker, og jeg skal ikke si han imot!

Men da kom vinteren allikevel? Hva med drivhuseffekten og hullene i ozonlaget...? Har�vi enn� noen �r igjen f�r jordens undergang? Det h�per jeg s� virkelig! I mellomtiden�m� vi alle hjelpe�milj�et og klimatrusselen�ved � sette propper i bakenden p� hver en ku og ikke ta med oss fult s� mange skopar til syden! Jeg er�desverre ikke s�engasjert i klimakrisen�som jeg sikkert burde ha v�rt. Det er nok fryktelig trist men jeg kjenner en trang til � gi blaffen. Det som engasjerer meg derimot er milj�svin!! Og jeg skal fortelle hvorfor...

Vi vokser for hver dag som g�r.

Nordmenn�er feitere og mer ufordragelige enn vi noen gang har v�rt... Matvanene g�r til hytt og pine og ingen vet lenger hva en mellomting er. Enten skal du proppe i deg feit og usunn mat til du sitter p� den f�rste medisterp�lsa, eller s� skal kaloriinntaket st� svart p� hvitt p� kj�leskapet og poteter, pasta og ris er sidestilt med fleinsopp og grevlingtunge. En av favorittene til de f�rstnevnte, nemlig fr�tserne, er McDonalds. Hold i minne at her er ingenting med m�te, dette er folk som blir sultne og�m� sette seg i bilen og kj�re til f�rste McDrive etter � ha sett Super Size Me.

Alts�... Her er det ikke matinntaket jeg velger � fokusere p�, selvom det skle litt ut i et ivrig �yeblikk. Det er det som skjer etterp�. N�r maten er klemt inn i gapet, alle har l�snet p� buksa, prompet, rapet og satt seg godt tilbake, slitne etter et aktivt m�ltid, det er nettopp da mitt problem kommer. S�pla.

Det er klemt tre tjukke menn i tjue�ra inn i en bil sammen med den lubne, sytten �r gamle�kj�resten til den mest tiln�rmede attraktive av dem. Det vil bli omtent n�yaktig 2 Big Mac, 1 Quarter Pounder, 1 Dobbel Cheeseburger, 4 enkle Chees Burgere,�2 store brusbegre med Cola, 1 medium og 1 stor med Fanta, 8 salt/pepper poser,�4 suger�r, 6 pakker ketshup,�10 servietter, 2 Sjokolademilkshake og 1 McFlurry, 3 store poser som skal romme alt dette pluss 3 pappholdere til brusen, McFlurry og sjokolademilkshake.��Det er vel en sikker sak at dette blir mye embalasje. Ergo, en kjempemengde s�ppel.

Men�der sitter det 4 tjukke, mette og godt forn�yde mennesker, s� hvorfor �delegge idyllen og brenne bort de nyanskaffede kaloriene ved � reise seg opp og kaste mengden med s�ppel i McDonalds sp�ledunkene som st�r 2 meter bortenfor bilen? Ihverfall n�r man like s� godt kan kaste ifra seg dritten p� sittende stedet bare en kommer seg ut p� veien. Ned med vinuet, ut med s�ppla og vips s� er det problemet utenfor

rekkevidde.

Vel, utenfor rekkevidde til de late og tjukke, men McDonalds-s�ppelet lever videre av den grunn. Det flakser utover veien og sprer seg til alle kanter i full fart. Big Mac esker, brusbegre, poser og suger�rpapir... Det flakser og kaver i lange tider i vinden fra bilene som suser forbi til de en vakker dag legger seg for � hvile i gr�ftekanten. Der falmes�de fargerike logoene mens det tildekkes av sot og m�kk fra bilene. Sammen med alt det andre s�ppelet fra alle de andre late, tjukke og dumme nordmenn der ute.

Er det noen som synes det er pent? Noen som synes det er det samme hvordan omgivelsene ser ut? De vet vel at det kommer frivillige dugnadsarbeidere til v�ren som plukker full to s�pleposer per meter. Det er alltid noen som rydder opp etter dere, men jeg skulle �nske det ikke var det. I mange tilfeller faller jobben p� barna. Det er barne- og ungdomsskolene som rydder mye av omr�dene i n�rmilj�et, det skulle v�re rett og rimelig. De m� l�re seg � ta ansvar. Holde det pent rundt seg. L�re seg at bare de blir voksne s� kan de ogs� endelig f�kaste s�ppel h�yt og lavt utenom � m�tte rydde etter seg...�

Udugelige mennesker...

Enda et velfortjent innlegg om Regine Stokke

04.des.2009 kl.22:56 i Blogg 3 kommentarer

Regine Stokke gikk bort i g�r, 3. desember 2009. P� et vis tenkte jeg at det var godt � h�re, jeg ville s� gjerne hun skulle slippe den smerten hun uttrykte i sine siste innlegg. Jeg tenkte at hun trengte � hvile n�, selv om jeg hele tiden har �nsket s� sterkt at hun ville bli frisk. Jeg har ofte tenkt p� hvilke egoistiske handlinger. Nesten alt jeg gj�r godt for andre, gj�r jeg p� en m�te for f�lelsen det gir meg. En egoistisk handling, i negativ forstand, blir det allikevel slettes ikke ettersom det inneb�rer � gj�re noe godt for andre. Men... Noen ganger f�ler jeg at uansett hva jeg gj�r, s� er det direkte eller indirekte for meg selv. Jeg ville ikke gjort en god handling hvis det ikke gjorde at jeg hadde det bra med meg selv etterp�. Om jeg skrapte et flaxlodd, vant 1 million og gav det bort til noen som virkelig trengte den s� hadde jeg angret bittert. Derfor gj�r ikke folk s�nne ting, overlevelsesinstinktet v�rt gj�r s� vi automatisk setter oss selv og de n�r oss f�rst.

Regine derimot... Ikke �n gang fikk jeg inntrykk av at hun blogget for at vi skulle tenke p� henne, synes synd p� henne eller hjelpe henne, selvom Gud vet at hun hadde fortjent det. Hun var opptatt av saken, hun �nsket virkelig � fortelle sin historie for � �pne andres �yne. Hun satte aldri seg selv i senter. Det skal mye mot til for � kunne takle beskjeden du skal snart d�. Spesielt for en som enn� ikke har fylt atten �r. Hun brukte den siste tiden s� godt og det var ikke vanskelig � forst� at hver dag hun fikk med sine kj�re var en gave. Hun taklet det som veldig f� hadde kunnet.

S� tenker jeg alts� p� d�den. Jeg leser innleggene til Regine som hun skrev selv for bare noen dager siden, og n� er hun ikke lenger. Levende i dag, d�d i morgen. Skal du og jeg d�? Skal alle d�? D�den skremmer meg, helt klart, den er s� ukjent. Jeg tror ikke d�den i seg selv er en grusom ting, det er nok ingen sak � v�re d�d. Det er tiden f�r og alle du etterlater deg som er en forferdelig skremmende tanke. Jeg vet ikke hva jeg skal tro, jeg vet ikke hvordan en skal kunne tro p� noe s�nt som en himmel n�r det mest grusomme skjer med de beste. Jeg har ofte tenkt at de er for gode for denne grusomme kloden. At de ikke fortjener � v�re her. Gud ville ha Regine hjem. Men det stemmer ikke opp i opp. Hvorfor etterlate s� mange s�rgende for � f� henne opp til seg. Det er egoistisk og jeg har ingen tro p� at Gud kj�rer den stilen. Allikevel �nsker jeg ikke � tro at vi visner som en blomst, at vi bare ikke er lenger... Det er s� deprimerende. Alt dette for hva? Jeg �nsker � tro at vi f�r noe igjen for det... Jeg �nsker at jeg en gang skal oppleve noe overnaturlig p� kloss hold s� jeg kan overbevise meg selv. Jeg tror p� gjenferd, jeg tror p� sjelen, men mens jeg sier det s� klarer jeg ikke fult og helt tro. Det er vanskelig n�r alle andre har opplevd noe men bare ikke meg.

Det er mer mellom himmel og jord, og dette kan jeg undre meg gal rundt. Det er s� mye jeg ikke forst�r og det blir s� stort til slutt at jeg mister helt bakkekontakten. Jeg bestemmer meg for � gj�re det beste ut av livet mitt og gj�re egoistiske handlinger for andre rundt meg, og bare �nske at aldri noen skal f� beskjeden igjen som Regine fikk. Ettersom jeg vet at det er noe som skjer daglig har jeg i alle fall bestemt meg for � blir blodgiver og det som skulle kunne gj�res for at min friske kropp kan hjelpe noens syke. Utenom det kan jeg og resten av landet sende tanker til Regines kj�re og �nske henne fred der hun er n�. Hun gjorde sterkt inntrykk p� mange.

Jeg er klar over at jeg skriver som en tretten�ring uten begrep p� virkeligheten. Vel, det er meg.

Det hadde v�rt ville melde seg inn i denne gruppen p� facebook, for � kunne oppfylle Regines �nske om � utgi bloggen i bokform.
P� Spirit.no kan man stemme henne frem som �rets blogger.

Hjemmelagde julegaver; Adventstake

03.des.2009 kl.17:16 i Blogg 0 kommentarer

Ikke julegave i den forstand, ettersom jeg nekter � gi den fra meg. Jeg synes den er s� fin.
Den er ikke meningen det skal mangle en kongle nederst nei...
Det er min erkefiende og personlige sabot�r Musa som har tatt den!

Hjemmelagde julegaver; Pepperkakegris

01.des.2009 kl.18:06 i Blogg 3 kommentarer

Tre p� gata!

01.des.2009 kl.17:28 i Blogg 3 kommentarer

Kjenner du meg ikke igjen? Det er jo jeg som er p� baksiden av avisen i dag...

Har jeg fortalt om dagen i g�r? Uansett m� jeg begynne med helgen f�rst og fremst... Fredag reiste jeg tidlig fra jobb for � reise p� julebord. Det var en koselig julebord og r�dvinen og jeg kom spesielt godt over ens. En drikker seg ikke totalt dritings n�r en f�r f�rste gang er med sin kj�re p� julebord, men det blir sent og det var kaldt s� det er klart en blir sliten i lengden uansett. Neste morgen stod jeg opp og rakk egentlig ikke stort f�r jeg igjen satt p� toget til Oslo. Denne gangen for middag med kj�resten min og Raske menn Show 1&2. Det var s� koselig! I enden av Karl Johan m�ter vi p� to kjente fjes som vi fors�vidt visste om. Etter et sekunds overtaling fra Marita og Alice hadde Heidi og Kent snudd nesa inn mot Karl Johan igjen, og der ble vi. Taxisj�f�ren kj�rte oss gledelig til L�renskog, og jeg kan kanskje tr�ste meg med det at han antagelig var mer sliten enn meg etter en tid med oss i bilen. Han fryktet for liv og helse, det kunne luktes lange veier! Klokken var blitt omlag 07.00 om morgenen da vi sovnet stille inn, og omtrent fire timer senere begynte levenet i stua! Ikke s� fryktelig med leven kanskje, mer hvisking, men v�ken var jeg. Vi satt deretter litt henslengte i sofaen til klokken var litt over fire, og ca en time etter det var jeg hjemme. Da hadde jeg en halvtime p� meg til jeg skulle p� middag og m�te p� en indisk resturant i eidsvoll. Det var en heidundranes koselig helg men sliten er en gjerne for d�t. Da jeg skulle legge meg om kvelden skrudde jeg p� vekkeklokken p� telefonen, og sovner...

Alts�... Jeg gjentar; Da jeg skulle legge meg om kvelden skrudde jeg p� vekkeklokken p� telefonen, og sovner... Mamma ringte kvart over �tte, lurte p� hvor jeg var, og jeg tok p� meg det motsatte av finstasen og var ute av d�ra s� fort jeg klarte.

Det er en selvf�lge at en p� s�nne dager f�ler seg som en illeluktende, skitten sokk... Enn� jeg hadde dusjet! Uansett ville jeg f� unna handleturen tidligere p� dagen s� jeg skulle slippe alle menneskene etter fire. Det bedr�velige trynet har ingen noen glede av � oppleve. S� var det forsovelses-karmaen (som jeg kaller den fra n� av) dukket opp rundt hj�rnet p� banken. I form av en sm�rblid dame. Hun ville ha med p� "tre p� gata" men jeg informerte om at jeg hadde forsovet meg og kunne tenkt meg og slippe. Det var da karma-dama satte igang med komplimentene, hvor flott og fin og pen jeg var osv... Jeg var jo solgt for lengst!

S� i dag s� jeg noen spesielle mennesker som feiret 1 desember ved � g� rundt juletreet p� bankplasset, og som viste seg � v�re min lillebror. S�klart. "Hei! S� deg i avisen i dag, Heidi!". S� jeg fyller bensin og kj�per EIdsvold Blad. S� sant, s� sant!

Her kommer problemet mitt;
Jeg skal informere om at dama spurte om jeg tente levende lys... "Ja", sa jeg. Hva slags lys var det snakk om? "Te-lys, vanlige stearinlys, duftlys... Lys!" Hun lurte p� hvorfor jeg tente levende lys, men f�r jeg rakk � svare hadde hun funnet ut svaret p� det siste selv.

Jeg siterer meg selv i Eidsvold Blad;
�, ja, jeg bruker lys hele �ret, jeg, b�de luktlys og vanlige. En m� jo skape litt hygge rundt seg n� i alt dette m�rket.

Hvis noen har sett nynorsktolken til Harald Eia s� forst�r de hva jeg mener. Hvis ikke s� legger jeg den inn her nede...

TURGUIDE FOR DE D�DE

26.nov.2009 kl.23:16 i Blogg 2 kommentarer

Jeg finner meg selv. Uvitende om tiden som jeg har v�rt, men med en krystallklar viten om hva fremtiden snart skal bringe. M�rket har klemt seg rundt kroppen min og jeg f�ler meg klaustrofobisk i fri natur. Jeg kjenner til veien jeg st�r p� og jeg kjenner igjen bilene som problemfritt og hensynsl�st suser forbi, alle med hver sine hensikter for turen de har begitt seg ut p�. Den som sendte meg hit gjorde det uten � ta hensyn til det nordiske klimaet, ei heller min sikkerhet i trafikken. Jeg er if�rt stor, gul sommerkjole med gr�nne blomster og ingen reflekser. Bilene som kommer meg i m�te vil anta at jeg er en helt ordin�r blomstereng i novembernatten. Jeg g�r i gr�ften for � spare lokalavisen for en bestselgende overskrift, jente (21) p�kj�rt og drept ved sundbrua. Jeg fryser p� utsiden men p� innsiden er jeg d�d. Jeg beveger meg sakte, grunnet min sterke motvilje fra delen av hjernen som enn� er selvstyrt. Om jeg bare ikke hadde visst hvor jeg var p� vei. Det skulle v�re omlag en halv klokketime til jeg er fremme ved m�let. En hel, halv klokketime. Hjelp meg.

Jeg er n�dd m�let, og beveger meg motvillig huset. Et hus, ingen hjem. I ett av vinduene lyser det svakt, som fra et stearinlys eller oljelampe. Huset ligger for avsides til at jeg kan ta imot andre lyskilder enn fra dette ene vinduet. Jeg har satt venstre foten fra grusen til plenen og lar h�yrefoten f�lge motvillig etter. Det er d�rlig vedlikehold utend�rs, det kan jeg forst� selv i bekkm�rket. Det har regnet tre dager i strekk og sm� regnskurer pisker enn� den bare huden min n� og da. Vannet har gjort plenen til gj�rmete leire og den er glatt. Jeg tr�kker noen centimeter ned i jorda og titter ned p� de skitne t�flene mine. T�flene? Jeg orker ikke spekulere p� valg av fott�y da jeg er fylt til randen av tanker fra tidligere. Jeg tar neste skritt og jeg faller. Jeg smeller hodet i noe, etter formen � d�mme en sykkel, men jeg lykkes med � reise meg igjen p� tredje fors�k.

Jeg trapper opp til d�ren. Kroppen har n� startet � skjelve, anspent skjelving, og jeg skulle �nske jeg visste en grunn til at jeg befinner meg der jeg gj�r. Jeg vet hva, hvor og hvem, bare ikke hvorfor. Jeg griper et fast tak i d�rh�ndtaker. Det er tykt, av metall og har inngravert et form for m�nster. F�r jeg gir det noen form for kraft, legger jeg merke til stanken. Det lukter som rotne menneskeinnvoller, om en noen gang skulle f� muligheten til � innhalere det gjennom neseborene. For meg er det heldigvis et rent gjett. Mens jeg st�r som lammet i stanken og med h�yre h�nd godt festet til d�rh�ndtaket, hopper hjertet over 2 slag. Alle muskler anspennes og jeg kjenner meg vektl�s. Noe ber�rer leggen min. Den bare leggen min. Men etter noen sekunders urolighet mykner jeg da jeg oppfatter at det er en katt. Bare en katt. En s�t, liten pus. Jeg ser p� benken ved siden av meg og f�r s� vidt �ye p� en til. Og en til. I m�rket kan jeg til slutt telle til �tte katter. Desverre er det ikke tiden for � utfolde meg rundt min kj�rlighet for disse dyrene. D�rh�ndtaket lager en skj�rende lyd n�r jeg klemmer det ned. Jeg klemmer inn samtidig s� d�ren st�r like fult stengt. Sakte trekker jeg h�nden mot meg, d�ren �pnes, en flom katter stormer mot meg, det samme gj�r luften og der mister jeg bevisthet i en ubestemt periode.

Jeg v�kner over d�rterskelen en tid senere men hoster kraftig ved f�rste �ndedrag. Det er en stank dagens menneske ikke kan forestille seg. Jeg drar raskt den gj�rmete kjolen over munnen reiser meg fortere enn jeg egentlig makter. Jeg har landet p� minst ett kattekadaver. En form for avf�ring og en annen mengde s�ppel har dekket gulvet, men den sterkeste lukten som stikker igjennom det hele er ikke til � ta feil av. Kattepiss. Enorme mengder kattepiss. Av ren vane strekker jeg meg etter en lysbryter langs veggen og finner beklageligvis bryteren straks. Lyset flommer opp i rommet og mine m�rkevandte �yne trenger en rolig tilvendig. Da jeg sakte �pner �ynene, fortsatt mysene, kan jeg skue mitt livs mest grusomme syn. Mengden av kattem�kk, kadavre, tiss og s�ppel p� gulvet virker nesten flytende. Det er store mengder pelsh�r hvorenn jeg ser og overalt finnes katter. Noen forsvinner i kroker, andre kommer oppmersomhetssyke og kurrende bort mens flertallet ikke enser meg. Ofrer meg ikke et blikk.

Jeg hoster gjentatte ganger, men luktekanalen er forlengst gjenstengt. Innover i rommet begynner �ynene � renne og jeg kan ikke unng� � stirre p� kattelikene rundt meg. Noen av de ferskeste er blitt tuklet med p� et vis av de andre kattene. Om de spiser hverandre har jeg ingen formening om, men de, som alle levne vesner, er vel tildelt et overlevelsesinstinkt. Jeg beveger meg m�lbevist rommet jeg s� lyset fra. Vet hva jeg har i vente og pr�ver derfor � sette hjernen p� autopilot s� godt det lar seg gj�re. D�ren er skitten. M�kket er spredd oppover og det kan virke som om noen har g�tt berserk med en m�kkspreder. Gjerne med en ond latter. Det som venter p� meg inne p� rommet er jeg vel vitende av, men langt ifra forberedt p�. Som d�ren sakte �pnes automatisk av h�nden min stirrer jeg fortvilet p� mine egne beveglser. D�ren ploger m�kk fra gulvet og p� rommet kan jeg med en gang se en parafinlampe p� nattbordet. Stanken trenger n� gjennom muren jeg hadde bygd opp og for f�rste gang i mitt liv kan jeg kjenne lukten av menneskelik. Jeg brekker meg i samme sekund og oppkasten kommer i noe s�nt som lysets hastighet. En grusom f�lelse, men som i sitasjonen blir en ubetydelig bagatell. Sengen ved nattbordet er redd opp. Det er ikke vanskelig � se at den er s� tom som en seng kan v�re. Alt stivner for meg atter igjen da en livredd katt hopper ned fra en skap bak d�ren og forsvinner ut mellom bena p� meg.

Jeg ser n� det jeg kom for. Han ligger ved skapet, sunket sammen som om han skulle f�tt et slag i bakhodet. Jeg vil ikke fastsl� noen alder, men jeg vil tro han levde til � oppleve sitt �ttende ti�rsjubileum. Han er gammel og han er d�d, if�rt en form for nattkjole som jeg trodde ingen andre en Ruben i Kjuttavika var eier av. Jeg n�rmer meg mannen og oppdager fort enda en katt ved mannens side, den er redd og freser til meg som om jeg var den skyldige i all dens elendighet. Jeg vifter bort kattekreket. Det er mannen jeg kom for. Den kalde jordiske levingen skal f� bli, jeg er ute etter det andre. Jeg n�rmer meg mannen og ber�rer han til min egen overraskelse, det er ingen �nskesituasjon � ha kropskontakt med en menneske som ikke har sett dagens lys p� en uke minst. Det er ikke lenger jeg som er i kontroll. Jeg stryker mannen p� kinnet og fornemmer med det samme en voldsom ensomhet. En ensomhet denne mannen har brakt med seg, til og med inn i d�den. Deretter l�fter jeg mannen og han er lett som en fj�r i mine armer. Jeg f�ler meg ogs� lett, selv med ekskrementer og kattekadavre p� alle kanter. Lampen slokner, alt blir m�rkt og vi forsvinner fra virkeligheten og jordoverflaten men ikke fra eksistensen. De med tyngst byrde og hardest liv fortjener den beste hvile. Jeg skulle kommet f�r.

Jeg forst�r hvorfor. Men hvem som holdt lyset brennende har jeg enn� igjen � l�re.

Et bilde for � understreke den dystre stemningen.

Jeg er bare litt annerledes enn deg.

20.nov.2009 kl.23:17 i Blogg 4 kommentarer

S� satt jeg her. Fortumlet og forvillet inni mitt eget hodet. Igjen. Hjernen er helt tydelig selvstendig n�ringsdrivende, tar seg ferie n�r det skulle passe, flexitid, selvstendig men meget effektiv n�r den f�rst setter igang. Det m� den om den skal kunne holde businessen g�ende. Jeg har tenkt mye hele livet, holdt p� mitt eget og kj�rt et eget l�p paralellt med det virkelige liv. Jeg har innbilt meg at det ikke er spesielt p� noe vis, at alle er p� det viset, men som tiden g�r tviler jeg stadig mer.

Jeg snakker om ting jeg tenker p�, lufter tankene, forteller om dr�mmer og pr�ver � konversere men responsen er gjerne blikk eller kommentarer som insinuerer at jeg enten er blitt tildelt et ekstra kromosom for god innstats eller er blitt importert fra en annen planet. Kanskje med samme innpakning. Kanskje de fant meg i en travel eller en litt kinki situasjon og reprogrammerte meg. Som da jeg kilte fast puppene mine mellom yoghurten og veggen p� melkekj�la den gangen, eller da jeg holdt p� � snuble i den store fisken som strirret meg rett inn i hvit�yet utenfor apoteket. S�nne ting som egentlig ikke skjer, men som hender meg allikevel. Det er brutalt men ektremt underholdende for en lett tilfredstilt person som meg selv.

Det skjer alltid noe i hodet mitt. Allikevel er det ikke til noen nytte. Det er en nyttel�s egenskap, om man kan kalle det en egenskap. Det er det som f�r meg til � skrive blogginnlegg i evigheten utenom � ense at jeg skriver s� mye at det aldri vil bli lest. Det er ikke nyttig i noen slags skolefag, forutenom nynorsk hvor jeg kan skrive dramatiske stiler inpsirert av stemningen og vinne karakteren med historien fremfor grammatikken. Bare synd jeg har sverget for evig og alltid at jeg aldri kommer til � ha bruk for nynorsk. Bytt det ut med undervisning i forskjellige vestlandsdialekter, sp�r du meg. Det er umulig � forst� og kan gj�re samtaler pinlige etter fjerde "h�?". Jeg skrev min f�rste innledning til en bok som 10 �ring, ettersom det er den store dr�mmen, men det skal sies at det ble med innledninger. Den er ikke god for det heller.

Den trenger tid til � tenke logisk, praktisk er fremmedord, lar seg ikke overstyre og kan ikke l�se mattestykker eller huske ting som er vesentlige. Det var helt sikkert den som underholdt kundene p� rema i dag da jeg m�tte rope i walkie talkien at jeg ikke kunne komme til posten fordi jeg var stengt inne p� kj�la. Jeg vet ikke hvorfor ordvalg som det m� bli brukt, hvorfor alt skal utdypes eller hvorfor jeg hadde stengt meg selv inne p� kj�la i det hele tatt. Det m� ha tatt omtrent 30sek. f�r min omtenksomme sjef kom inn d�ra og lurte p� hvem som hadde stengt meg inne.

S� det har seg alts� snn at jeg er ganske unik i tankegangen min. Om det er en bra eller d�rlig ting er opp til hver enkelt � avgj�re. Jeg selv er til den grad underholdt at jeg ikke rekker � tenke all verden p� det, jeg skulle bare �nske den ville skrive en bok for meg
.

Full i gjernings�yeblikket og kan ikke straffes.

07.nov.2009 kl.17:18 i Blogg 8 kommentarer

-Har du gjort noe galt sier du? Du har voldtatt noen? Mishandlet og nesten drept noen? Merket noen for livet? Uff da... Du kan ikke ha det lett! Hvem er dette sin skyld da? Det er hvertfall sikkert at du ikke skal st� til ansvar for disse ugjerningene.

Norge f�rer et banebrytende system og tankegang n�r det kommer til kriminelle og voldsmenn. Jeg synes det er fantastisk � tenke p� at jeg kan gj�re det mest grusomme av det grusomme og skylde p� noen andre med et helt rettsystem i ryggen. Det finnes alltid noen der � legge over skylden p�. Det kan v�re barnevernet, politi, familie, psykologer, fysioterapauter... Hva du vil! Det som st�r klart fra begynnelsen av er hvertfall at den skyldige ikke er skyldig i ugjerningene.

Det at et enkeltindivid kan v�re ansvarlig for egne handlinger forekommer kun hvis forbrytelsen ikke er s� mye � ta p� veie for. Som sm� voldsepisoder, ran, fyllekj�ring, offentlig urinering eller sn�ballkasting. Dropper du derimot pinglelovbruddene og hopper rett p� et skikkelig, som virkelig skader noen for livet, ja da kan du skylde p� samfunnet.�

"Den siktede norsk-iraneren var psykotisk i gjernings�yeblikket da han drepte Ann-Mari Sol�s, og kan derfor ikke straffes med fengsel. Han blir eventuelt overf�rt til en instutisjon".

Jeg synes det er betryggende at hvem som helst kan ta livet mitt eller andre rundt meg og komme unna det med en sykemelding og eventuelt en tur p� institusjon.
Jeg er s� lei av at det er s� synd p� alle drittsekker og s�ppel der ute som lager kvalme p� alle mulige vis. Gj�r landet utrygt. At de skal sendes tilbake og gj�re det samme igjen! Men denne gangen er det skylden til den som slapp han fri. Blir vi ikke oppratt til � ta ansvar for egne handlinger? � ta konsekvensen for det?

Da jeg som liten ikke orket � spise opp middagen og bad mamma om � f� la resten st� kom det an p� to ting:

Hadde mamma eller pappa lagt p� tallerkenen for meg- JA!
Hadde jeg tatt til meg selv- NEI!!

"Du tok til deg selv, da spiser du opp ogs�..." Absurd! Uten om � skylde p� noen andre???

Det er klart noen ikke er helt friske n�r de tar noen andres liv! Ingen klare, fornuftige, medmenneskelige mennesker er i stand til � drepe noen andre. Eller voldtekt for den slags skyld! Det er klart man er litt psykotisk i gjernings�yeblikket! Det er derimot ingen grunn til � ikke skulle straffes!! Skal d�t v�re tilfelle s� blir de n�dt til � slutte � fengsle fyllekj�rere.
"Han var full i gjernings�yeblikket og kan derfor ikke straffes".

Stakkar...

� voldta sitt eget hus og hjem!

23.okt.2009 kl.22:44 i Blogg 1 kommenter

Hjelp!

N� n�rmer det seg, om en knapp m�ned starter det. Finn frem skylappene, vinterlua og en liten del toleransen eller bare pakk eselet og stikk! Disse folka setter igang tidlig og det varer lenge. Noen har til og med en enkel jobb forran seg i og med at fjords�rets prosess innebar � dra ut kontakten, la det henge, sette i kontakten igjen i �r og vips- ferdig med jobben p� 1, 2, 3!

Jeg er sikker p� at ikke et menneske har lest helt hit uten om � skj�nne hva jeg snakker om! -Ja, du bak der med den store nesa og for sm� kl�r? Ja, det

stemmer, lille venn! S� klart jeg snakker om disse heslige lysstrimlene i alle regnbuens farger som kl�nete henges opp av smakl�se menn med smakl�se koner og som b�de er trafikkfarlig og i 2 av 3 tilfeller kan utl�se migrene. Og andre ulumskheter. De blinkende, forvirrende husene som roper "Halleluja, n� er er det jul. Skikkelig jul! Noe s� til de grader jul!!! S� jul at jeg opp� det hele har en blass, lysende nisse i hagen med en sliten sn�mannvenn! Alt p� plass! O jul med din glede og elendig dekorasjon" n�r du motvillig beveger deg forbi.

Det jeg lurer p� er n�r og hvordan n�yaktig dette kunne skje!? Jeg er ikke gamle skrotten selv, men allikevel husker jeg flertallet av mine overlevde desemberm�neder uten disse tivolihusene som skremmer bort alt som heter julestemning. Plutselig var det der! Og joda, jeg ser hvor trenden kommer kommer fra! V�rt forbilde nummer �n, amerikaneren! Men kj�re nordmenn, amerikanerene er smakl�se! Det er det som er greia dems, de gj�r det med vilje! Det er derfor de spiser mer Big Mac'er enn oss. Ikke bare d�t, men de er et meget utagerende folkeslag med et enormt behov for � bli sett. Derfor blir noen s� tjukke at du ikke kan unng� � se dem om du s� skulle pr�ve, mens andre pynter husene sine med grusom julepynt. H�ymeldte er de hele gjengen. Finnes det en amerikaner blandt oss lavmeldte, sjenerte og innelukkede nordmenn s� h�rer du det! Helt garantert!

Og fra �r til �r blir dette mer og mer observert av mine egne forferdede �yne! Jeg lurer p� hva som ligger bak? Hva som f�r noen til � �nske � feste greiene p� huset!? Det m� ta en evighet! Jeg sliter med � dekke hele treet! Det er sikkert derfor de venter til 17. mai med � dra ut kontakten ogs�... F� igjen litt for strevet! Og jeg tror det er en nabogreie. Jeg tror det smitter. Det er en form for svineinfluensa, bare at man bytter ut symtomer som feber, hodepine og leddsmerter med d�rlig smak og forvridd syn.� Men hva skjedde med intolerante og trangsynte nordmenn som er redde for � bli snakket om p� bygda?

Vi er tydeligvis p� vei inn i en ny era, og jeg liker det ikke!

Glemte jeg � si det? Amerikanerene gj�r det� de gj�r med stil! De gjennomf�rer hele opplegg s� uansett hvor sinnsykt det er s� kan du ikke annet enn � elske det! Ikke lat som noe annet! Vi nordmenn derimor er bare en superbillig rip off!

God jul og god helg! Ta dere en tur p� butikken i morgen, kj�p tre poser julemarsipan og klag til kassadama over at de sender ut julegodteriet alt for tidlig! Hvilke interesser kan vel Nidar ha for � sende ut julevarer i oktober n�r det g�r unna som hakka m�kk av oppgitte kunder! Hakka m�kk? G�r det unna? Er det da i dosammenheng skal v�re?Anyways... Her er det lett som en hai og hoppe!

Les mer i arkivet » Januar 2012 » September 2011 » Juli 2011

Heidi R�nning

Kategorier

Siste innlegg

Linker

Design